Det er utrolig hvor mye god, gammeldags folkeskikk hjelper.
Søndag formiddag. På Tromsøya popper folk ut fra husene. Inn i lysløypa - som binder hele denne flotte byen sammen, men også ut på stiene. En terrengsyklist på jakt etter fart og trange svinger blir fort som pesten.
Med mindre du oppfører deg som folk. Bremser opp når du møter noen. Rekk gjerne opp hånda og hils; “God morgen”. Det slår aldri feil. Du er godtatt som en av dem. De hilser tilbake.
Og enda viktigere blir det når du kommer bakfra. Brems for all del ned.
Har du ikke ringeklokke på styret - som meg - så stem i et forsiktig “Ring - ring”. I stedet for å skremme hjerteinfarkt på dine medborgere, trår de høflig til side. Og smiler til deg. Rekk gjerne opp hånda i en hilsen i det du farer forbi. Som en “takk”.
Det siste vi ønsker er å oppleves som bøller. Men det er nettopp hva vi lett blir, om vi hensynsløst dundrer rundt en sving eller raser forbi mens vi sneier skuldra til de som går.
Da blir vi fort - og med rette - verbalt kastet ut av lekegrinda.
Vi har vikeplikt - alltid.
PS! I dag gjorde jeg et unntak. Skal si han skvatt; hannkjønnet jeg på passe lang avstand så stod og pissa midt i lysløypa, da jeg kom skrensende inn fra venstre. Tror han ble våt på buksebeina, også, gitt…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar