Og jeg er jo lettlurt. Så; ut i bakgården, som var pudret hvit og smekker. På vei opp traff jeg Ståle; selvsagt gjorde jeg det - få vet å bruke mulighetene bedre enn han.
Snøbyger på tvers og pannekakeflatt lys tar ikke bort gleden på en slik 27. oktober.Og selv den Røde Humpen er til å leve med på en sånn dag. Ikke en eneste stein fikk juling - bare låra fikk svi. Men så var det sesongens første, da - av mange, mange, mange, mange. "...den kalde fine tida". Ihhhhaaa!
Også i elendig filmlys blir det film. Her er et lite minutt av dagens glede:
https://vimeo.com/52285909
....og søndag var det enda bedre. Vindstille, morrasol og knusktørt pudder i nordøsthellingene. Mars-stemning. Roger og Per.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar