Toppturen som kan bli en folkefest

Søndag gikk jeg for første gang topptur med startnummer på. Det skal jeg gjøre igjen - og jeg håper Blåtind Arctic Race klarer å samle mange ganger deltakerantallet allerede til neste år. Både arrangøren og alle toppturglade fortjener at dette blir en folkefest.

Foto: Vidar Dons Lindrupsen, Nordlys

Bildet over viser verdenseliten, mens de klatrer opp Blåtinden - eller "Den Sovende Soldat", som dette fantastiske skifjellet blir kalt. Blåtind Arctic Race har imidlertid i seg alt som skal til for at det kan bli også en folkesfest. Det kan bli det lokale toppturfolkets "nasjonaldag". En dag der vi møtes i felles interesse, på tvers av alle nivåer - i trygge og flotte omgivelser.

Og måler litt krefter.

Disse gjorde søndagens "konkurranse" til en happening -

 den delen av dette arrangementet fortjener større oppslutning.



Skifjellet er nevnt: Både turen opp, utsikten og nedkjøringen er prima. Triveligere arrangører finner du ikke. Stemningen er bare bra. De ivaretar dessuten alle sider ved sikkerheten til fjells. Søndag gjorde været (lavt skydekke) ved start, at ingen fikk slippe helt til topps.

Større og bedre premiebord finner du ikke noe sted. Så godt som alle deltakerne forlot premieutdelingen med premier verdt mer enn den superbeskjedne startkontingenten de hadde investert. De aller heldigste - og dem var det mange av - gikk derfra med rådyre randoneeski, toppturrsko eller skihjelmer i superklasse.

Her er en stemningsrapport fra en tur i fjor, og også en film som viser hvor digg det kan være kjøre hjem fra Blåtinden: http://arcticbikefun.blogspot.no/2012/04/perfekt-paskepunktum.html
 

Jeg ser ingen grunn til at ikke dette arrangementet skal samle like mange deltakere som en en del av de lokale turrennene i langrenn, terrengsykkelrittet Lavkarittet og andre kraftprøver som appelerer til flere enn den ypperste og mest spesialiserte eliten. Rekrutteringsgrunnlaget er stort, selv i et konservativt innstilt toppturmiljø: Aldri har flere gått topptur i Troms.

Da må naturligvis arrangøren ta noen grep, først og fremst for å skape oppmerksomhet rundt lavterskeldelen av arrangementet. Mine innspill rundt dette, har jeg delt med arrangøren.

Jeg var debutant i denne konkurranseformen lørdag: Selv er jeg vel noe midt mellom en mosjonist uten særlige målsetninger og en småhyper firebarnsfar i slutten av 40-årene med uhelbredelig konkurranseglede. For meg fristet dette til mer. Fordi det var knakende moro å gå topptur også med startnummer på. Dessuten var det en herlig fysisk utfordring.

Jeg håper også du tar utfordringen neste år.

Kanskje vi ses på Skittentind Rando her på Kvaløya allerede til helga?

Starten for aktive mosjonister er gått.
Til neste år går vi for minst dobbelt så stort startfelt.

Foto: Ivar Løvland, Nye Troms