Spektakulært i Kåfjord

For en terrengsyklist med særlig dragning mot evigvarende bakker, høye fjell og uprøvde stier byr Kåfjord på alt.

Spektakulært i midnattssol. Snart venter nedkjøringen.

(klikk på bildene for større bilder)

Natt til søndag fikk jeg med meg superfotograf Jan R. Olsen (http://www.naturinordtroms.no/) og fruen på en drømmetur. Innerst i Kåfjorddalen ligger et nedlagt gruvesamfunn. Jeg har hørt at her skal finnes flere bratte gruveveier i fjellsidene.

Kveldens startpunkt var Ankerlia. Her ble de første forekomster av malm gjort midt på 1800-tallet, og det var gruvedrift og smelteverk fra 1898 til 1919. Tuftene står fortsatt, og opp i de rå fjellsidene kan man ane rester etter luftige taubaner: her må det ha vært et tøft liv.

Her er det også brutt ut spektakulære stier, for å komme seg til verdiene fjellet bød på, som snirkler seg opp fjellsidene. Vårt mål for dagen var den såkalte "Sikksakk-stien". Ut fra beskrivelsene klinger den som en terrengsyklists aller våteste drøm.

Noen helt få, korte partier bød på lett bæring.

Jeg hadde absolutt null håp om sykling da vi stod i bunn og kikket opp i den nordvendte "veggen": det hele virket som et umulig prosjekt, mot stupene. Vi kunne knapt ane at det skulle gå en sti opp her.

Men for 100 å siden ble det gjort et arbeid som raskt tar pusten fra en. Ikke bare fordi du kan sitte på sykkelen nesten alle høydemeterne. Steinblokker på flere tonn er flyttet, platå og murer er bygd. Og veien stedvis hugd inn i fjellet. Alt gjort med håndmakt.

Vi tok oss opp til topp "846", men grove stier går videre innover fjellet. I flere retninger. Også helt opp til Guolas: fjellområdet som ble voldsomt demmet opp på 70-tallet.

Returen er begynt: fra snilt fjellterreng på platået skal vi inn i heftig sikksakk-sti



Det er ingen grunn til å trette med en lang historie: Dette er en tur for minnebøkene. Og som det ikke finnes mange av. Om halvannen uke skal jeg tilbake. Da skal veiene innover fjellet utforskes, også sammenbindingen mot Guolas. Og kanskje andre siden av dalen.

Jeg kan knapt vente.

Takk for turen, Jan R. og Grete.

Sikksakk-stien inviterer til råskap. De som bygde denne må ha vært helt spesielle mennesker.