Dette var fenomenet jeg aldri skulle kaste meg på. Så sent som tirsdag blånektet jeg. Og lo av alle de som har latt seg lure.
Fredag var jeg eier av en rålekker Trek Farley, med dekk så brede at det er hardpakket skøytetrasé etter meg når jeg har satt spor.
I dag var det nye leketøyet oppe til eksamen, etter en liten testtur bak kirka i Kaldfjord i går. På menyen stod Brosmetinden, Storvatnet over Tromvika og elva ned fra vatnet. Finfin runde, tenkte jeg. Om det er hardpakket på Kattfjordeidet, forventet jeg det beinhardt, polert og avblåst på yttersida.
Og fikk alt.
Her kan du se en kort film fra dagens moro.
Opp slake Brosmetinden var det etterhvert så polert blåis at jeg nesten ikke skulle komme opp. Ei litt seriøs vindkule hadde skylt oss rett på storhavet.
Men toppen ble nådd, der fortjent sjokolade og kakao ventet.
Og ned kom vi, også - periodevis i ei jævlig fart, og fullstendig uten styring. Farley har, må vite, brede dekk - men ikke en eneste pigg.
Jeg tenkte på østeuropeiske vogntogsjåfører: nå vet jeg hvordan de har det, stakkars. Men vi slapp unna uten større hakk.
Smukk tjukkas på Brosmetinden - med snøbyger rullende inn fra storhavet
Velberget nede fra Brosmetinden fikk Farley igjen litt snø under sine brede dekk. Da er den i sitt ess. På hard såle, lett dekket av snø er dette et rålekkert leketøy. Kryssing på skara langs Rekvikelva var en frydefull lek. Full pinne, hopp og sprett og bare glede. Ikke en eneste tryning.
Vel inne ved Storvatnet traff jeg en nederlender som satt og dro røyer, og hevdet at han hadde sett mye rart her inne - men aldri noen på sykkel. Vel, nye tider er kommet. Storvatnet var helt rått for tjukkas-sykling. Det hjelper at kulissene overgår det aller meste.
Dagens anbefaling: Kast pilkestikka i sekken, sleng i en boks maggot og sykle inn til Kvaløyas beste røyevatn. Husk isbor.
Storvatnet i Tromvika: Sinnsyke kulisser - og rålekkert for både sykling og fiske
Siste etappe gikk ned elva fra vatnet, til Tromvika. En morsom seilas. Fatbike funker overraskende bra på is, men prøv ikke på en brå sving. På blankis svikter det fort. Best var det der frosten hadde bygd opp et lite rimlag, eller der det var overflatevann.
Fin bobsleigh-følelse ned Storelva.
Alt i alt:
Dette skulle jeg ha funnet på før. Buren-luren-sykkelturen hadde garantert blitt en fetere opplevelse.
Det fine er at denne kjekke tjukkasen nå gir turene en helt ny dimensjon - og helt nye oppevelser. Fortsatt med leken i sentrum.
Jeg er jammen ikke sikker på om jeg ønsker meg et snarlig, nytt snøfall. Det er jo perfekt nå.
Og tjukkasen selv, da:
Trek Farley er en supermodell blant tjukkaser: lettere enn de fleste, fin og stiv i rammeverket og smekker i både utførelse og rigg. Den knuser kort og godt absolutt alle mine fordommer til en fatbike.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar