Storstolpan blir med rette kalt Kvaløyas aller fineste mai-fjell. Her er ofte tørt - fordi den får ligge i skyggen hele dagen. Av samme grunn forsvinner ikke sola før den drukner i havet. Altså perfekt for kveldstur, særlig nå som kveldene er lange.
For den som vil finne urørt snø, er dette likevel ikke turen nå. Så godt som hele den store flaten er fullstendig oppkjørt, bare helt i ytterkantene fant vi muligheten til å sette egne spor. Likevel: Prima kjøring fra topp til bunn. Og som alltid: vindstille på toppen.
Fortsatt urørt i ytterkantene: Trond setter standarden
Skigleden går i arv i familien Idrupsen: Marte velger linje på kanten av stupet.
Helge drar til i urørt og eksponert ytterkant
...og Terje vil alltid være med å leke
Bra stemning på toppen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar