Små stier - stor glede

For meg finnes det knapt noen større personlig glede enn å ha aktive unger. Det gjør ikke noe at de også lettbedt kaster seg ut i de samme utfordringene som man selv trives med.

Små stier - stor glede

I dag havnet terrengsykling på programmet. Litt tilfeldig: egentlig helt på impuls ramlet forslaget inn mens vi kjørte hjem fra hytta. Ganske enkelt fordi ettermiddagsværet tillot akkurat det.
Og siden vi to voksne heldigvis aldri har sluttet å leke, vet vi hvor lekekassen er.

Det er ikke den lengste mila, den høyeste toppen eller den tøffeste kjøringa som betyr noe - selv om også det er artig. Til sin tid. I dag fant vi tørre og snille stier. Akkurat passe teknisk utfordrende til at det ble litt fart, fin spenning og bare et par-tre velt. Men ingen varige sår - bare fornøyde unger.
Med en slik avslutning på langhelga, er det lett å ta fatt på en ny hektisk uke.

Fine flytstier

...akkurat passe utfordrende: litt på grensa

Stor og liten - samme lekekasse