Terrengsykling på Senja

Senja er ei eventyrøy - også for terrengsykling. Masse flyt, teknisk moro og tøffe nedkjøringer - men alt for få tohjulinger utenom bilveiene.

Riven mot Husøya

Artikkelen er oppdatert 3. august 2019.

Hele sørøst-siden er nok den som egner seg best - fra Skrolsvik lengst sør til Lysnes i nord. Her finner du fantastiske flystier nesten hele veien.
Skogsdrift, bra med sau og mange turstier gjør denne lange siden av Senja til et sti-eldorado - enten du vil utfordre fart, teknikk eller snappe O2. I motsetning til baksiden av Senja, er det på sørøst-siden lite stein og masse stier med myk skogsbunn. Det er heller ikke like stupbratt.
Men: det er godbiter også på yttersida.

Klikk her, for en liten filmteaser fra området der jeg sykler mest. Mer om dette lenger ned.

Rubbestad - Dyrøya rett foran
(klikk på bildene for veldig mye bedre gjengivelse)

Du finner en del Strava-spor på i venstremeny "Sykkelspor", samt noen GPX-filer. Disse vil oppdateres underveis.
På Trailforks finner du stadig nye Senja-spor. Det lokale miljøet vokser - da øker også aktiviteten og også nybygginga. Last ned appen, og du har turer nok i lomma.

Her er noen av områdene jeg har syklet - fra sør mot nord:

Sjursvikfjellet ligger lengst i vest, forbi Skrolsvik. Populær tursti, som starter på et eide ved Finnjorda. Krevende enduro/down-hill. Du skal være hakket over gjennomsnittet tøff i skallen - og like grov stein, for å stortrives her. For suverene kveldsfoto, derimot, er turen en perfekt spot.

Felg i solnedgang på Sjursviktinden

Å er ei lita bygd midt mellom Skrolsvik og Stonglandet. Flere muligheter. Inn Ådalen og opp til Hillesåsen er en fin grustur. Tidlig i stigningene kan du ta inn mot øst, på en traktorvei/sti på sørsiden av Storbunkevatnet. Også stien nordover, over Bunkheia, er rimelig grei. Ved havet kommer du til en flott sandstrand.
Stien opp til Åkollen er også (stort sett) syklende; pushbike opp fra ca. halvveis, og stedvis krevende ned.

Stonglandet  byr på mange og varierte muligheter.
Turen fra Hofsøya ut mot Stangodden er smellvakker. Fin liten sti, flere badestrender. Du kan kombinere den med den lokale Ti på Topp-stien opp til Stangnesfjellet; pushbike opp, stort sett på setet hjem. Eller sykle hele veien rundt til Stangnes, regn med litt knot noen steder i skauen.
Leirpollfjellet på 249 moh. er min lokale favoritt. En fantastisk sti, som gir flyt i to sammenhengende kilometer.
Du kan også sykle etter traktorvei og god sti på nordsiden av Leirpolfjellet, fra Valvågen til Nygård.

Leirpollfjellet

Ånderdalen er kjent for sin urskog og fantastisk fine natur. Det er gjort masse godt arbeid med stien de siste årene, blant annet omfattende klopping. Du kan sykle helt til Åndervatnet, men må av og på sykkelen i korte og lengre perioder. Ta med pølser for bålgrilling ved Åndervatnet - eller fiskestang.

Skatvikfjellet er et kanon endurofjell, men krever at du har ferdighetene inne. Det er pushbike hele veien fra start i Rotvika. Den beste syklinga har du ned fra høyde 366. Litt risting i perioder, og et par spenstige crux - men også mye flyt. Over 366 er det mye stein og uryddig sykling, men noen artige partier.

Skatvikfjellet

Sjekk film ned fra Skatvikfjellet ved å trykke her.

Fra Brygghaugen går det en flott sti helt ned til Tranøybotn. Start på merket sti, en knapp kilometer inn grusveien som går på nordsiden av Litjevatnet og mot Høgholtet.

Tursti fra Brygghaug til Tranøybotn

Vesterfjell har flere mil med stier, grusveier og traktorveier av varierende kvalitet. Gode startsteder er Østheim, nordsiden av bygda, gården ved Halvorsli (start for lokal Ti på Topp-tur til Gammelveten) eller grusveien som går nordover fra hovedveien, 600-700 meter nord for Øverbotn skole.

Beitemark gir ren og fin bunn, også på de minste stiene i området Vesterfjell

I dette området har det vært mye skogdrift, det er beiteområde og mye husdyr i terrenget. Stiene i området er derfor jevnt over bra og bunnen ren. Det er også bra med grus- og traktorveier i området. Siden det er mye dyr i området, så gjelder to ting: Hold portene stengt og hold øynene åpen.
Ti på Topp-stien ned fra Gammelveten, mot sørvest, er en lang og morsom endurosti. Stedvis teknisk mot toppen, fantastisk flyt siste halvdel. Her må du være særlig våken for gående, da stien har jevn trafikk.
Stien mot nordøst fra toppen av Gammelveten er også en perle for de med enduro-/downhill-guts. Stedvis teknisk, men ryddet av lokale gyngesykkel-entusiaster.

Fantastisk stiflyt ned fra Gammelveten

Området ved Storvassåsen er et flyteldorado

Storvassåsen er sammen med områdene Vangsvikfjellet og Rubbestadåsen min "hjemmebane" og lekegrind. Her er det flere mil med stier, i superlekkert terreng, og du kan leke i mange dager uten å gå lei. Her snakker man stiflyt på sitt beste. Du finner flere spor i venstremargen, under "sykkelspor". Enjoy! Bedre får du det ikke.

Dronefilmen tar deg med på litt sykling i områdene Vangsvikfjellet og Rubbestad

Om man skal fordele, så er det mest stisykling rundt Storvassåsen, O2-snapping på Vangsvikfjellet og superb enduro fra Rubbestad. Men alle stedene har litt av alt, en mix på 2-3 timer er derfor perfekt. Den suverent beste enduroløypa kommer ned langs en DNT-sti på vestsiden av Rubbestad. Vær obs på at dette er en mye brukt tursti for fotgjengere, så begrens farten i de mest uoversiktlige svingene. Obs2! Om du starter fra masta på toppen, skal du forbi et par korte partier der det blir riktig ubehagelig om du ikke hopper av sykkelen før du stuper utfor. Det beste er derfor å trille sporet opp, og ikke via grusveien på andre sida.

Å ta seg opp til Rubbestad - uansett retning, krever en del av deg fysisk. 

Belønningen hjem er formidabel.

Bli med ned fra Rubbestad ved å trykke her. Drepende kjedelig og alt for lang hjelmfilm - men du får kjenne fristelsen.
Rubbestad kan også sykles opp, og naturligvis ned, via naturstien som starter midt i asfaltbakkene ned til Vangsvik. Da får du også oversikt på hva som venter deg på tur ned. Den letteste veien opp er utvilsomt grusveien/skogsbilveien fra innerst i Sollia.

Fra Vangsvikfjellet finner du ei artig enduroløype, forbi Svinvatnet, som ender ytterst (nord) i bygda. Gå opp over et gjengrodd jorde rett før siste huset og følg stien så langt du kan. Det er også kvistet en sti som starter nesten helt i enden av skogsbilveien over Vangsvikfjellet. Denne er blitt fin å sykle på, du finner sporet på Trailforks.
Det finnes et par andre småbratte, litt kortere 4-hjuls-varianter litt lenger øst fra Vangsvikfjellet og ned til Vangsvika.
Du avslutter naturligvis økta med et deilig bad i Storvatnet, som i sommersesongen holder jevnt god temperatur.

De siste årene har terrengrittet Sans Senja Terreng blitt arrangert i dette område. En enormt fin trasé, der vinnertiden i 2019 var på 2 timer og 25 minutter. Mer sti enn de fleste ritt, masse flyt - masse heftige bakker både opp og ned. 48,4 kilometer - 1493 høydemeter.
Lenke til 2019-løypa finner du ved å trykke her.

Terrengrittet Sans Senja Offroad tar deg via mange av de aller fineste stiene i området. Foto: Ingar Ottemo.

Filmen lenger opp i saken er fra disse områdene. Her er noen flere, korte snutter:

Stiflyt rundt Storvassåsen1 og mer sommerlig 2.
Høst ned forbi Svinvatnet og på Storvasåsen.

 Storvassåsen

Mot Rubbestad - et slit, uansett retning.

Ny sti på gang, i retning bygda Rubbestad. Lang, morsom, flyt.

Silsandmarka har et vel av muligheter. Bruk Silandhallen som utgangspunkt, og hiv deg i syklinga. Små, herlige singletracks i kolleområdene rett bak. Det er også mulig å binde sammen mot Tortenlia fra disse i vest. Tortenlikollen kan gjøres normalveien opp etter lysløypa fra Silsandhallen. Da har du veldig god sti hele veien. Gjør du denne varianten også ned igjen (anbefales), se opp for fotgjengere da det er en populær nærtur. På vei hjem er det verdt å prøve avstikkeren ned til bygda Tortenlia. Den starter ca 150 ned fra toppen, stikker ut til høyre og er langt mer teknisk.
Vil du sykle en god langtur, finner du mindre stier fra Tortenlikollen til Nattmålshøgda. Stien starter 15-20 meter til venstre for Tortenlikollen når du kommer opp normalveien til den.

Høglia, Kvanlia, Nattmålshøgda er stedvis vevd sammen av et tett stinett. Beitedyr har laget massevis av fantastisk artige singletracks, men vær våken for sau i "veibanen" - og regn med masse sauedritt i dekkene. For Høglia kan du parkere ved samfunnshuset, og sykle inn traktorveien noen hundre meter lenger øst. Nattmålshøgda når du fra både Grønlia og sørsiden av Grasmyrskogvatnet. En mulighet er å parkere på stor fiske-p-plass, ca 3 km. opp fra Grasmyrskogbotn. Rett på andre siden av veien starter stien; den blir tydeligere bare 20 meter inn i skauen.

Nattmålstinden er en lang og grei grusvei. Start fra Grasmyrskogen, og klatre deg opp til 552 moh.

Sør- og Nord-Heggedalen
Disse har jeg ikke syklet selv, men har hørt skal være mulig. Må prøves. Start fra en av sidene.

Skårlifjellet er en god, lokal Ti på Topp-sti som starter fra bygda Vangshamn, litt forbi Lysnes. Dette er en skjult perle, med fin flyt og en del tekniske partier - men aldri veldig bratt. Enduro, og opp er det mye pushbike.

Det er vanskelig å finne de helt store sykkelstiene på yttersida av Senja, der fjellene og kulissene er som aller råest. Til det er det for mye stein og skrenter - og oftest for bratt, rett og slett. Sykkelturene blir derfor veldig avbrutt, med mye bæring. Yttersida har kulisser for ditt feteste sykkelbilde. Her er fire turer som er verdt en tur med endurosykkelen:

Kvannaksla/Astridtinden bør stå står blant de øverste på have-to-do-lista. Rett og slett en kanonsti, som stadig flere oppdager. Flyt, fart, tekniske partier, bratt - alt i fin variasjon. Inn i mellom må du også tråkke. Der fjellet reiser seg mot Astridtinden, er det på tide å enten gå til fots helt opp for å beundre utsikten - eller snu sykkelen og sette full art nedover.

Oppe på Kvanaksla - Astridtiden og yttersida Senja i sikte

 Rally-hjemmvei. Her er det bare å gi jernet, akkurat så masse som du selv bare tør og har evner til.

Riven er en herlig fjellkam innerst i Øyfjorden. Stien er stor, og byr på teknisk endurosykling; teknisk fordi det er en del stein, småbratt og svingete. Dessuten et par veldig bratte ytterkanter. Få partier som gir stor fart. Stien er utrolig fotogen.

Riven

Husfjellet er et artig endurofjell. Når man legger summen av ok sykling og spektakulær utsikt, blir den raskt en Senja-favoritt. På grunn av mye trafikk fra gående, er stien blitt veldig bra de siste årene. Av samme grunn må du vise skikkelig hensyn.
Investeringen er halvannen time push-bike - belønningen er klassisk, bratt yttersida-utsikt. Og drøyt to kilometer med digg enduro fra topp til fjæra.
Den øverste halvdelen i stort sett jord- og steinbunn - med noen cruix og litt risting, særlig i toppen. Du finner beskrivelse ved å trykke her.

Husfjellet. Lavt skydekke da jeg var der, men du får en følelse av hva det dreier seg om.

 Du tar sykkelen med deg helt til topps

...og gunner hjem med bratte ytterkanter.

Flobjørn har artig sykling over skoggrensa. Skogen er knot. Trøsten er at du starter på ca 120 moh. Følg den merka turstien i Krokelvdalen - pushbike så godt som hele veien i en drøy time. Er du brukbar teknisk, sitter du over skoggrensa på sykkelen det meste av hjemturen - men regn med litt risting. 
Utsikten er helt rå - og du får fete sykkelbilder.

Litt dronefølelse fra øverste parti på Flobjørn (og superteit musikkbed som fulgte med fra DJI-redigeringa)

Torsken preges, som de fleste stedene på yttersida av Senja, av steinete bunn. Det lokale turmiljøet har akkurat laget en natursti opp mot Klubban. Pushbike opp, men du sitter på endurosykkelen hele veien ned fra om lag 400 høydemeter.

Torsken

Det er garantert masse mer. Del gjerne om du har noen perler som også andre bør få ta del i.

I april/mai kan du kombinere både vinter- og sommerlek på Senja. Bratt skikjøring på yttersida mot nord - skikkelig vårfølelse i området Stangnes/Stonglandet i sørvest.