Dette bildet har jeg lånt fra Geir Jensen, som var oppe i formiddag. Skiløpere har valgt smart og konservativ linje. Bildene videre er preget av at jeg gikk da mørket begynte å dominere - med et pocketkamera...
Solid bruddkant - her har det gått fort.
…lengden på skredet indikerer store snømasser og god fart
Forholdene slik de er om dagen, gjør at hver tur i høyden blir en liten eksamen for oss.
Skredet på Lille Blå har gått på et kjent skredsted: Senest i fjor gikk et tilsvarende skred her. Det var vanskelig å anslå både bredde og lengde på skredet, og høyde på bruddkanten i halvmørket, men vi snakker om ca. 100 meter bredt, ca. 250 meter langt og godt over 1 meter bruddkant der den er høyest. Bruddkanten starter 15-20 meter fra normal skinedkjøring. Det er ikke uvanlig å kjøre på ski akkurat der skredet er gått.
Som man ser av bildene, er hele fjellsiden rensket og skredet har hatt god fart ut over flaten. Her var det - slik skred av dette omfanget er - enorme blokker.
Fjellsiden er øst-sørøst vendt, om lag 35 grader bratt, kanskje 40+ noen meter i bratteste utgang av konveksen. Denne siden samler mye snø fra flere retninger: også i år har man sett en tydelig opplagring her. Den som er her om sommeren, vet at fjellet gir en god glidflate.
Den korte fjellsiden ender brått i en flate med en liten ryggformasjon i øst, og er i så måte en solid skredfelle.
Tydelig vindpåvirket i øverste flanken - men kaldt, friskt og lettkjørt pudder
…og nydelig på toppen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar