Skredet på Lille Blå

Jeg var i ettermiddag en snartur oppe for å kikke på skredet som gikk under Lille Blåmann på søndag.

Dette bildet har jeg lånt fra Geir Jensen, som var oppe i formiddag. Skiløpere har valgt smart og konservativ linje. Bildene videre er preget av at jeg gikk da mørket begynte å dominere - med et pocketkamera...

Solid bruddkant - her har det gått fort.

…lengden på skredet indikerer store snømasser og god fart

Det er skiløperspor ned den vanlige sjakta, ganske tett inn til skredet. Jeg så ikke skispor over eller inn i skredet. Det er spor fra anslagsvis 10-15 skiløpere i området.

Forholdene slik de er om dagen, gjør at hver tur i høyden blir en liten eksamen for oss.

Skredet på Lille Blå har gått på et kjent skredsted: Senest i fjor gikk et tilsvarende skred her. Det var vanskelig å anslå både bredde og lengde på skredet, og høyde på bruddkanten i halvmørket, men vi snakker om ca. 100 meter bredt, ca. 250 meter langt og godt over 1 meter bruddkant der den er høyest. Bruddkanten starter 15-20 meter fra normal skinedkjøring. Det er ikke uvanlig å kjøre på ski akkurat der skredet er gått.

Som man ser av bildene, er hele fjellsiden rensket og skredet har hatt god fart ut over flaten. Her var det - slik skred av dette omfanget er - enorme blokker.

Fjellsiden er øst-sørøst vendt, om lag 35 grader bratt, kanskje 40+ noen meter i bratteste utgang av konveksen. Denne siden samler mye snø fra flere retninger: også i år har man sett en tydelig opplagring her. Den som er her om sommeren, vet at fjellet gir en god glidflate.
Den korte fjellsiden ender brått i en flate med en liten ryggformasjon i øst, og er i så måte en solid skredfelle.

Tydelig vindpåvirket i øverste flanken - men kaldt, friskt og lettkjørt pudder

…og nydelig på toppen