Yuki er hjemme

I dag kom Yuki hjem. Endelig.

Det å få en ny valp i huset er alltid like spesielt. Om det ikke er med samme spenning og usikkerhet som første gang, er det med minst samme glede og forventning.

Det er et nytt familiemedlem, som hver dag de neste årene skal være en del av våre liv. Som vil gi oss masse glede, men som også vil kreve minst like mye tilbake.

Med to hunder i huset og to firbente turtryner igjen, er det dobbel glede.

Vidda har fått selskap - to hunder i huset er dobbel glede.

Yuki betyr "snø" på japansk. Det var Anna på 11 som kom frem til navnet: Hun har samlet og tenkt på hundenavn hele det siste året. Endelig fikk hun brukt det ene. Med en mor som heter Polar, var Yuki et naturlig valg fra den lange lista.

Hun kler det, ikke sant? Yuki.

Takk til Tove Sørensen og Polar.

Takk til Tromsø Villmarksenter, der vi har hentet henne. Maken til dyrevenner, hundeglede og oppfølging finnes ikke. Vi har alltid hatt et spesielt forhold til disse flotte folkene: Det var her vi hentet vår første husky for om lag 15 år siden. Det er godt å gjøre det igjen.
Vi har fulgt Yuki tett fra like etter fødsel: Det har i nesten hele hennes åtte uker korte liv vært klart at hun skal til oss.

For en fin sommer dette skal bli!

Ny lekekammerat.

 Ny konkurrent i matfatet.

Siste avskjed med gjengen.

Evig vennskap

I løpet av tre sommeruker har Anna og Anna knyttet uslitelige bånd.

Anna husky på 11 uker - og vår egen Anna på 11 år.
I dag måtte de si på gjensyn: Anna husky skal hjem til Tromsø Villmarksenter igjen. Bortskjemt på kos, lek og oppmerksomhet.

"Ta alltid hvert øyeblikk og gjør det til ditt mest perfekte". Sa min favorittbjørn til Nasse Nøff.
Sånn har sommeren vært for Anna og Anna: de har gjort hvert øyeblikk til sitt. Uatskillelig.

Anna husky fikk være med oss på ferie etter en røff start på livet. Det var mye som ikke spilte på lag: hverken helsa eller de elleville og råsterke brødrene hennes. Anna var den som trakk seg unna i valpegården, da turistene ville kose eller brødrene ville rase.

Liten dame proppfull av selvtillit

I løpet av en kort sommer har hun fått orden på det meste: magen spiller på lag og hun er proppfull av selvtillit. Anna blir garantert den neste lederhunden der ute, på Villmarksenteret. Tøffere, smartere og mer balansert hund har jeg knapt møtt.
Veldig mye takket være vennskapet mellom Anna og Anna: Gjennom det har tryggheten vokst og selvbildet eksplodert.
Men det er en gjensidighet i det. En hund gir deg tilbake mange ganger av det vennskapet du gir den.
Den maser aldri på at du må spise opp maten, den klager ikke når du raser og er høylydt - den ber deg aldri rydde lekene og jager deg heller ikke til sengs.
Den vil bare leke. Og kose.
Være din aller beste venn.
Gjorde du noe ufarlig dumt, er det glemt umiddelbart om du gir en kos.
Det er aldri kjeft å få. Bare takknemlighet for at du er du: din hunds beste venn.
Det styrker både selvbildet og bevisstheten til også ei på 11.

Når et slikt vennskap bindes på så kort tid, er det naturligvis vanskelig å skilles. Det fine da, er å vite at Anna når som helst får komme på besøk til Anna.
Og også bli over.
Den muligheten vil de begge benytte seg mye av.

 Også tålmodige White er på sommerferie hos oss fra Tromsø Villmarksenter: hun blir vår turvenn også de neste ukene.

 Det ble mange fjellturer - og bekker å kjøle seg i.

 ...og selvsagt Eidepølsa til alle

 Belønning for å gå hele fjellturen opp alene.

...og mest av alt bare smellvakker.

Takk, Aion

En hund er aldri bare en hund.
I dag skulle vår Aion vært 13 år - i går forlot han oss, etter en tids sykdom

Aion, som alltid la seg på rygg: åpnet seg og ba om kos. Han som smilte, slik jeg aldri har sett en hund smile. Rolige Aion, som aldri har vist noen form for sinne mot noen. Bare vært god.

Aion, som ble født på mitt kontor for nøyaktig 13 år siden. Med meg som jordfar, for Aion og fem søsken. Som vi fant navn til ved å lete på stedsnavn rundt Nordpolen.

Aion, som jeg sov ute sammen med i hundegården i Tromsdalen da han som valp skulle lære seg å bli en ekte Alaskan Husky. For å gi han trygghet, selvtillit og mot.

 



Aion, som ble selve symbolet på en god, snill og trygg hund. Han som alle fire ungene er vokst opp med - han som elsket ungene våre, de som skulle gå tur med han i går ettermiddag, da vi alle forstod at det var slutt.

Aion som har gått alle timene og milene med oss, i alle slags terreng og høyder. Som jeg bar kløvet for i den verste steinura, på en av våre ukesturer over Finnmarksvidda. Aion som har båret tonnevis for oss, slik at vi kunne unne oss ekstra luksus i form av lettere sekk eller ekstra godsaker.
Aion - trygge, tøffe Aion - som skremte bjørnene da de stod fem meter foran oss i Dividalen.

Vår Aion, som ikke er sammen med oss lenger, men har fått ro. Aion, som det vil ta lang tid å vende seg til at ikke er hos oss lenger.

En hund er ikke bare en hund.
Takk, Aion, for alt du var: Det var ikke lite.
Hvil, gode venn.

Arktisk tusenfryd

Tromsø Villmarkssenter skrudde på storsjarmen i dag, og åpnet dørene for fri inngang for alle. I godt kompani med værgudene, lagde de en drømmedag for alle besøkende.

Rundt 3.000 Tromsø-væringer fikk oppleve hvilket fantastisk opplevelsessenter vi har rett bortenfor vår egen stuedør; vårt eget arktiske tusenfryd.

Her kan du se en film fra dagens moro: https://vimeo.com/40412899

Ingen debutantnerver

Storm har hatt sin livs første dag på jaktprøve, og imponerte meg voldsomt.
Selv om vi kom hjem uten premie, ble dette en opplevelse som overgikk alle forventninger.

Vi fant fugl - mange fugl. Alle fikk sine sjanser i dag, også Storm. Allerede i første slipp går han i stand. Om lag 200 meter ute rekker vi dessverre ikke opp før fugl går. Ingen feil på Storm; her var det rypa som ikke ville vente på oss. Et pluss i margen.
Storm holdt maks trykk hele dagen, helt til mørket innhentet oss og tvang partiet tilbake til bilene. De som kan dette, vet at tallrekka 5-5-6-4-4-4 er strålende for en ung hund som lørdag gikk sammen med andre hunder for første gang i sitt liv.

Her er et lite lysbildeshow fra lørdagens prøve: http://vimeo.com/37864223.
I morgen kommer den første av mange nye sjanser. Vi gleder oss til fortsettelsen, og er enormt motivert.

Søndag: Inspirert av en fantastisk lørdag, hadde Storm helt klart bestemt seg for å vise seg frem for alle på turboføret søndag. I første slipp så vi han i 30 sekunder, før han ble borte den neste drøye halvtimen. I tredje slipp viste han samme inspirasjon. Ikke helt slik vi avtalte, men begge gangene hadde han det kjempemorsomt i hønsegården. Nok en flott dag - og litt småpirk å jobbe med de neste ukene, før vi kan herje premielistene.

En langøret jævel

Storm har virkelig testet yttergrensene de siste ukene. 11 måneder ung, overmot, evig optimist, brytningsfase og et rått jaktinstinkt er en heftig kombinasjon. Noen lufteturer har derfor blitt vel lange.
Vel; dette er helt etter skjema, men setter en likevel på mange prøver. For en som er glad i hund, er dette både artig og interessant.
Dagens treningsøkt hadde derfor to klare oppgaver; kontakt og bøtter med ros. Fugl var helt underordnet.
Jeg vil påstå at vi kom bra ut av det, begge to. Lomma som bulet med godbiter da vi gikk ut, var tom da vi kom hjem. Og lovordene haglet - som fortjent.
Når vi også finner fugl og får til fullt akseptabel ro hver gang, er det en grei bonus som gjør at vi rykker et lite hakk nærmere prøvestart i vinter.

Som vanlig ble det en liten film, også: http://vimeo.com/36897201 

Solvink, rypejakt og GoPro

I dag var siste sjanse til å se sola i Tromsø, på en stund. Dagen var perfekt. Sju-åtte minus, krystallklart og vindstille. Tromsø på sitt aller beste.



Jeg og Storm benyttet den i høyden, på Kvaløya.
http://vimeo.com/32407753