Terrengsykling på Senja

Senja er ei eventyrøy - også for terrengsykling. Masse flyt, teknisk moro og tøffe nedkjøringer - men alt for få tohjulinger utenom bilveiene.

Riven mot Husøya

Artikkelen er oppdatert 3. august 2019.

Hele sørøst-siden er nok den som egner seg best - fra Skrolsvik lengst sør til Lysnes i nord. Her finner du fantastiske flystier nesten hele veien.
Skogsdrift, bra med sau og mange turstier gjør denne lange siden av Senja til et sti-eldorado - enten du vil utfordre fart, teknikk eller snappe O2. I motsetning til baksiden av Senja, er det på sørøst-siden lite stein og masse stier med myk skogsbunn. Det er heller ikke like stupbratt.
Men: det er godbiter også på yttersida.

Klikk her, for en liten filmteaser fra området der jeg sykler mest. Mer om dette lenger ned.

Rubbestad - Dyrøya rett foran
(klikk på bildene for veldig mye bedre gjengivelse)

Du finner en del Strava-spor på i venstremeny "Sykkelspor", samt noen GPX-filer. Disse vil oppdateres underveis.
På Trailforks finner du stadig nye Senja-spor. Det lokale miljøet vokser - da øker også aktiviteten og også nybygginga. Last ned appen, og du har turer nok i lomma.

Her er noen av områdene jeg har syklet - fra sør mot nord:

Sjursvikfjellet ligger lengst i vest, forbi Skrolsvik. Populær tursti, som starter på et eide ved Finnjorda. Krevende enduro/down-hill. Du skal være hakket over gjennomsnittet tøff i skallen - og like grov stein, for å stortrives her. For suverene kveldsfoto, derimot, er turen en perfekt spot.

Felg i solnedgang på Sjursviktinden

Å er ei lita bygd midt mellom Skrolsvik og Stonglandet. Flere muligheter. Inn Ådalen og opp til Hillesåsen er en fin grustur. Tidlig i stigningene kan du ta inn mot øst, på en traktorvei/sti på sørsiden av Storbunkevatnet. Også stien nordover, over Bunkheia, er rimelig grei. Ved havet kommer du til en flott sandstrand.
Stien opp til Åkollen er også (stort sett) syklende; pushbike opp fra ca. halvveis, og stedvis krevende ned.

Stonglandet  byr på mange og varierte muligheter.
Turen fra Hofsøya ut mot Stangodden er smellvakker. Fin liten sti, flere badestrender. Du kan kombinere den med den lokale Ti på Topp-stien opp til Stangnesfjellet; pushbike opp, stort sett på setet hjem. Eller sykle hele veien rundt til Stangnes, regn med litt knot noen steder i skauen.
Leirpollfjellet på 249 moh. er min lokale favoritt. En fantastisk sti, som gir flyt i to sammenhengende kilometer.
Du kan også sykle etter traktorvei og god sti på nordsiden av Leirpolfjellet, fra Valvågen til Nygård.

Leirpollfjellet

Ånderdalen er kjent for sin urskog og fantastisk fine natur. Det er gjort masse godt arbeid med stien de siste årene, blant annet omfattende klopping. Du kan sykle helt til Åndervatnet, men må av og på sykkelen i korte og lengre perioder. Ta med pølser for bålgrilling ved Åndervatnet - eller fiskestang.

Skatvikfjellet er et kanon endurofjell, men krever at du har ferdighetene inne. Det er pushbike hele veien fra start i Rotvika. Den beste syklinga har du ned fra høyde 366. Litt risting i perioder, og et par spenstige crux - men også mye flyt. Over 366 er det mye stein og uryddig sykling, men noen artige partier.

Skatvikfjellet

Sjekk film ned fra Skatvikfjellet ved å trykke her.

Fra Brygghaugen går det en flott sti helt ned til Tranøybotn. Start på merket sti, en knapp kilometer inn grusveien som går på nordsiden av Litjevatnet og mot Høgholtet.

Tursti fra Brygghaug til Tranøybotn

Vesterfjell har flere mil med stier, grusveier og traktorveier av varierende kvalitet. Gode startsteder er Østheim, nordsiden av bygda, gården ved Halvorsli (start for lokal Ti på Topp-tur til Gammelveten) eller grusveien som går nordover fra hovedveien, 600-700 meter nord for Øverbotn skole.

Beitemark gir ren og fin bunn, også på de minste stiene i området Vesterfjell

I dette området har det vært mye skogdrift, det er beiteområde og mye husdyr i terrenget. Stiene i området er derfor jevnt over bra og bunnen ren. Det er også bra med grus- og traktorveier i området. Siden det er mye dyr i området, så gjelder to ting: Hold portene stengt og hold øynene åpen.
Ti på Topp-stien ned fra Gammelveten, mot sørvest, er en lang og morsom endurosti. Stedvis teknisk mot toppen, fantastisk flyt siste halvdel. Her må du være særlig våken for gående, da stien har jevn trafikk.
Stien mot nordøst fra toppen av Gammelveten er også en perle for de med enduro-/downhill-guts. Stedvis teknisk, men ryddet av lokale gyngesykkel-entusiaster.

Fantastisk stiflyt ned fra Gammelveten

Området ved Storvassåsen er et flyteldorado

Storvassåsen er sammen med områdene Vangsvikfjellet og Rubbestadåsen min "hjemmebane" og lekegrind. Her er det flere mil med stier, i superlekkert terreng, og du kan leke i mange dager uten å gå lei. Her snakker man stiflyt på sitt beste. Du finner flere spor i venstremargen, under "sykkelspor". Enjoy! Bedre får du det ikke.

Dronefilmen tar deg med på litt sykling i områdene Vangsvikfjellet og Rubbestad

Om man skal fordele, så er det mest stisykling rundt Storvassåsen, O2-snapping på Vangsvikfjellet og superb enduro fra Rubbestad. Men alle stedene har litt av alt, en mix på 2-3 timer er derfor perfekt. Den suverent beste enduroløypa kommer ned langs en DNT-sti på vestsiden av Rubbestad. Vær obs på at dette er en mye brukt tursti for fotgjengere, så begrens farten i de mest uoversiktlige svingene. Obs2! Om du starter fra masta på toppen, skal du forbi et par korte partier der det blir riktig ubehagelig om du ikke hopper av sykkelen før du stuper utfor. Det beste er derfor å trille sporet opp, og ikke via grusveien på andre sida.

Å ta seg opp til Rubbestad - uansett retning, krever en del av deg fysisk. 

Belønningen hjem er formidabel.

Bli med ned fra Rubbestad ved å trykke her. Drepende kjedelig og alt for lang hjelmfilm - men du får kjenne fristelsen.
Rubbestad kan også sykles opp, og naturligvis ned, via naturstien som starter midt i asfaltbakkene ned til Vangsvik. Da får du også oversikt på hva som venter deg på tur ned. Den letteste veien opp er utvilsomt grusveien/skogsbilveien fra innerst i Sollia.

Fra Vangsvikfjellet finner du ei artig enduroløype, forbi Svinvatnet, som ender ytterst (nord) i bygda. Gå opp over et gjengrodd jorde rett før siste huset og følg stien så langt du kan. Det er også kvistet en sti som starter nesten helt i enden av skogsbilveien over Vangsvikfjellet. Denne er blitt fin å sykle på, du finner sporet på Trailforks.
Det finnes et par andre småbratte, litt kortere 4-hjuls-varianter litt lenger øst fra Vangsvikfjellet og ned til Vangsvika.
Du avslutter naturligvis økta med et deilig bad i Storvatnet, som i sommersesongen holder jevnt god temperatur.

De siste årene har terrengrittet Sans Senja Terreng blitt arrangert i dette område. En enormt fin trasé, der vinnertiden i 2019 var på 2 timer og 25 minutter. Mer sti enn de fleste ritt, masse flyt - masse heftige bakker både opp og ned. 48,4 kilometer - 1493 høydemeter.
Lenke til 2019-løypa finner du ved å trykke her.

Terrengrittet Sans Senja Offroad tar deg via mange av de aller fineste stiene i området. Foto: Ingar Ottemo.

Filmen lenger opp i saken er fra disse områdene. Her er noen flere, korte snutter:

Stiflyt rundt Storvassåsen1 og mer sommerlig 2.
Høst ned forbi Svinvatnet og på Storvasåsen.

 Storvassåsen

Mot Rubbestad - et slit, uansett retning.

Ny sti på gang, i retning bygda Rubbestad. Lang, morsom, flyt.

Silsandmarka har et vel av muligheter. Bruk Silandhallen som utgangspunkt, og hiv deg i syklinga. Små, herlige singletracks i kolleområdene rett bak. Det er også mulig å binde sammen mot Tortenlia fra disse i vest. Tortenlikollen kan gjøres normalveien opp etter lysløypa fra Silsandhallen. Da har du veldig god sti hele veien. Gjør du denne varianten også ned igjen (anbefales), se opp for fotgjengere da det er en populær nærtur. På vei hjem er det verdt å prøve avstikkeren ned til bygda Tortenlia. Den starter ca 150 ned fra toppen, stikker ut til høyre og er langt mer teknisk.
Vil du sykle en god langtur, finner du mindre stier fra Tortenlikollen til Nattmålshøgda. Stien starter 15-20 meter til venstre for Tortenlikollen når du kommer opp normalveien til den.

Høglia, Kvanlia, Nattmålshøgda er stedvis vevd sammen av et tett stinett. Beitedyr har laget massevis av fantastisk artige singletracks, men vær våken for sau i "veibanen" - og regn med masse sauedritt i dekkene. For Høglia kan du parkere ved samfunnshuset, og sykle inn traktorveien noen hundre meter lenger øst. Nattmålshøgda når du fra både Grønlia og sørsiden av Grasmyrskogvatnet. En mulighet er å parkere på stor fiske-p-plass, ca 3 km. opp fra Grasmyrskogbotn. Rett på andre siden av veien starter stien; den blir tydeligere bare 20 meter inn i skauen.

Nattmålstinden er en lang og grei grusvei. Start fra Grasmyrskogen, og klatre deg opp til 552 moh.

Sør- og Nord-Heggedalen
Disse har jeg ikke syklet selv, men har hørt skal være mulig. Må prøves. Start fra en av sidene.

Skårlifjellet er en god, lokal Ti på Topp-sti som starter fra bygda Vangshamn, litt forbi Lysnes. Dette er en skjult perle, med fin flyt og en del tekniske partier - men aldri veldig bratt. Enduro, og opp er det mye pushbike.

Det er vanskelig å finne de helt store sykkelstiene på yttersida av Senja, der fjellene og kulissene er som aller råest. Til det er det for mye stein og skrenter - og oftest for bratt, rett og slett. Sykkelturene blir derfor veldig avbrutt, med mye bæring. Yttersida har kulisser for ditt feteste sykkelbilde. Her er fire turer som er verdt en tur med endurosykkelen:

Kvannaksla/Astridtinden bør stå står blant de øverste på have-to-do-lista. Rett og slett en kanonsti, som stadig flere oppdager. Flyt, fart, tekniske partier, bratt - alt i fin variasjon. Inn i mellom må du også tråkke. Der fjellet reiser seg mot Astridtinden, er det på tide å enten gå til fots helt opp for å beundre utsikten - eller snu sykkelen og sette full art nedover.

Oppe på Kvanaksla - Astridtiden og yttersida Senja i sikte

 Rally-hjemmvei. Her er det bare å gi jernet, akkurat så masse som du selv bare tør og har evner til.

Riven er en herlig fjellkam innerst i Øyfjorden. Stien er stor, og byr på teknisk endurosykling; teknisk fordi det er en del stein, småbratt og svingete. Dessuten et par veldig bratte ytterkanter. Få partier som gir stor fart. Stien er utrolig fotogen.

Riven

Husfjellet er et artig endurofjell. Når man legger summen av ok sykling og spektakulær utsikt, blir den raskt en Senja-favoritt. På grunn av mye trafikk fra gående, er stien blitt veldig bra de siste årene. Av samme grunn må du vise skikkelig hensyn.
Investeringen er halvannen time push-bike - belønningen er klassisk, bratt yttersida-utsikt. Og drøyt to kilometer med digg enduro fra topp til fjæra.
Den øverste halvdelen i stort sett jord- og steinbunn - med noen cruix og litt risting, særlig i toppen. Du finner beskrivelse ved å trykke her.

Husfjellet. Lavt skydekke da jeg var der, men du får en følelse av hva det dreier seg om.

 Du tar sykkelen med deg helt til topps

...og gunner hjem med bratte ytterkanter.

Flobjørn har artig sykling over skoggrensa. Skogen er knot. Trøsten er at du starter på ca 120 moh. Følg den merka turstien i Krokelvdalen - pushbike så godt som hele veien i en drøy time. Er du brukbar teknisk, sitter du over skoggrensa på sykkelen det meste av hjemturen - men regn med litt risting. 
Utsikten er helt rå - og du får fete sykkelbilder.

Litt dronefølelse fra øverste parti på Flobjørn (og superteit musikkbed som fulgte med fra DJI-redigeringa)

Torsken preges, som de fleste stedene på yttersida av Senja, av steinete bunn. Det lokale turmiljøet har akkurat laget en natursti opp mot Klubban. Pushbike opp, men du sitter på endurosykkelen hele veien ned fra om lag 400 høydemeter.

Torsken

Det er garantert masse mer. Del gjerne om du har noen perler som også andre bør få ta del i.

I april/mai kan du kombinere både vinter- og sommerlek på Senja. Bratt skikjøring på yttersida mot nord - skikkelig vårfølelse i området Stangnes/Stonglandet i sørvest.

Mini-enduro på Håkøya

Endelig begynner stiene å dukke frem. Mange steder er det overraskende bra - som på Håkøya.

Hovednettet. Syklet ikke inn stien nordøstover fra hytta nesten øverst i første bakken: den er tydelig, men mye gjørme fortsatt.

Etter å ha lekt meg på Nattmålsfjellet, Brensholmen og Hillesøy den siste tida, sommeråpnet jeg på Håkøya i dag. Det ble drøye to timer med moro, på kryss og tvers. Håkøya byr ikke på de veldig lange kjøringene, men til gjengjeld stor variasjon. Og stedvis fine, tekniske utfordringer.
Du må mye opp og ned, så bonusen er at det også blir ei solid fysisk økt.

Trykk her, så får du en 40 sekunders filmsnutt fra dagens moro.

Dårlige bilder, men de er skjermdump fra GoPro-videoen.

Den lengste nedfarten er fra sørtoppen: Den med en mast på, og derfra i nordøstlig retning helt ned til hovedveien. Stor variasjon, fra fin flyt, parti med stor fart, krappe svinger og noe egentlig ubetydelig krattskog et parti etter midten. Den andre med noe lengde, ender der man normalt sykler inn: i 90-graderssvingen et par hundre meter fra brua. Her kan du virkelig fleske til med fart fra toppen om du vil og tør.

Ellers er det småstier og små crux spredt her og der. Og mange morsomme fartsstrekk for å finpusse teknikk på. Et par av de virkelig morsomme starter litt nedfor toppen der masta står, og kaster seg i retning ut på jordet over byggefeltet. PS! Sjekk disse på forhånd: Det kan komme opp strømgjerder, som du ikke vil treffe.

Trykk her for stravaspor fra dagens økt:

Vær obs på et par forhold:
Håkøya er et mye brukt turområde, også for småbarnsfamilier. Særlig gjelder dette hovedstien opp, som jo også er den som inviterer til virkelig stor fart hjem. Vis stivett.
Stinettet brukes også av ridende: Hold derfor et våkent øye langt frem. Det er en del gjørme på noen områder, særlig tidlig i sesongen. Myrpartiene der hovedstien opp flater ut, er verst: de er rimelig greit kloppet. Også her er det god grunn til å vise stivett, og leie sykkelen forbi gjørmehullene. Det er uansett ikke i disse områdene du vil finne leken mest spennende.
Det er også en brukbart stor elgstamme på Håkøya: Jeg har aldri vært plaget av elgen, men et par ganger har de obstruert stien. Da er det bare å snu.

Her er et par tidligere filmer fra Håkøya:
November 2014
Oktober 2014
Det er også mulig å sykle hele Håkøya rundt (PS! krever skikkelig vask av sykkel etterpå - innvendig og utvendig)

Høst på Senja-stien

Enkel lykke kan være å lage en ny sti. Eller å ta opp et gammelt tråkk.

Sette fart i nye spor

Høsten har sin egen magi. Om jeg skulle velge en årstid, ville jeg valgt høsten. Fargene. Luktene. Den sylskarpe lufta. Aldri er naturens kontraster tydeligere enn når den er på vei inn i vinterdvalen.
Høsten er inspirasjon og ny energi.

Bært-bært, sau! Film der gamle sauetråkk blir ny sykkelsti.

 Ta opp et spor: ny skibakke for vinteren - sykkelspor neste vår.

Som terrengsyklist finner jeg nye muligheter på høsten. Når naturen legger seg nedpå: feller løv fra trær og slår gresset flatt, dukker veivalg opp som jeg ikke har sett før. Dyretråkk som kan bli til en herlig flytsti. Eller ei linje gjennom tett skog, som kan binde sammen gamle spor.
Da gjelder det å utnyte høsthelga, slik at alt står klart når våren er der.

 En helt nyfrisert trasé

...bundet sammen med et sauetråkk som har drømmeflyt.

Vist er deg digg å flyte langs en tørr høststi - men også de riktig våte høstdagene gir moro i lekekassen. Trykk her for å snurre kort film.

Kjærestetur

Takk, takk, takk - tusen ganger. Minst. Til superbesteforeldre som har gjort det til tradisjon å ta ungene til sommercamp på hytta si et par uker hver sommer.

Det er virkelig en gave å ha friske besteforeldre som elsker å ha ungene - og unger som er strålende fornøyd med bestemor- og bestefar-regler i et par uker.

Til årets kjærestetur pakket vil bilen stappfull. For padling og klatring på Senja, og sykling på Målsnes og Fugltinden i Malangen. Og teltliv i fjæra.

Og når den nordnorske sommeren i tillegg byr seg frem fra sin aller beste side, blir en ultraaktiv helg bare ren energi på tanken.

Liten filmsnutt ved å klikke her

Sesongåpning i yttersidaidyll

Vi har terrengsykling rett utenfor stuedøra, som andre ville gitt nesten hva som helst for å få oppleve.

Lett å holde humøret oppe i gråværet: Roger, Per og bloggeren.

Selv ikke en gråværsdag som i dag, kan ta bort den utrolig flotte opplevelsen det er å leke seg langs stier og rabber på yttersida Kvaløya. Området Brensholmen, Sommarøya og Hillesøy har natur som er noe av det aller beste vi har.

På denne tiden, akkompagnert av våryr og uredd fugl i alle varianter. Og et par hyggelige dansker.

Skiføret lå godt gjemt inn i tunge, våte skyer i dag tidlig. Tåkeheim og sugeføre fristet ikke. Og flaks for oss: På yttersida fant vi godvær. Tørt hele formidagen - og forhold for tohjulslek i alle former.

Området har ingen store stirunder, men mange steder med små og artige stistumper. Bortover, teknisk, opp og ned. Underlaget er dessuten så ren og fint, at man kan sykle de fleste steder også utenfor sti. Det viktigste her, er å ta seg god tid. For å nyte.

 Vanskelig å finne finere

 ...fine svaberg å leke på

Yttersidaidyll

Stilpolitiet hadde nok også gitt godkjent

Tidlig i sesongen - men Per ofrer seg alltid for fotografen