Elgjakt i lekekassen

På mandag starter elgjakta. Det minste vi skylder grunneierne som gjennom hele året lar oss få leke i deres utmark, er å vise dem respekt de få dagene jakta pågår. Derfor: Tenk deg om før du velger sykkelspor.
Min oppfordring er klar: Ikke sykle der grunneierne jakter elg.

Denne karen lever utsatt de neste dagene - det trenger ikke du å gjøre.

Allemannsretten står like sterkt i jakttid som i ”fredstid”. På Kvaløya er det mange elgvald. Flere av dem dekker noen av de mest brukte lekeplassene for oss terrengsyklister. I området som strekker seg fra Håkøybotn til Straumsbukta, med sykkelspor på kryss og tvers, skal det skytes mange dyr.

Selv om allemannsretten står aldri så sterkt, tenker jeg det er vanvittig lett å respektere ønsket om at det ikke sykles i jaktterrenget under jakta. Det er disse folkene vi låner området av hele resten av året; å la dem få jakta i fred er en beskjeden gjenytelse.

Det er nemlig lett å forstå at det kan være sykt irriterende med et gjeng terrengsyklister som dundrer midt inn midt i elglosen. Bruk derfor disse dagene til å unne deg noen velfortjente hviledager, eller sykle der det ikke er jakt.
Sykkelhøsten er dessuten fortsatt ung: I Straumsbukta gjorde de seg ferdig med elgjakta i løpet av tre dager i fjor.

En terrengsyklist blir liten på stien - og kommer raskt på.

Elgjegerne har god oversikt på terrenget, og følgelig også om det er folk på ferde. Men en terrengsyklist i stor fart, utgjør naturligvis en annen potensiell fare enn en bærplukker. Man skal være ekstremt uheldig for å havne mellom skytter og elg – men det er heller ingen grunn til å friste skjebnen. 

I Straumsbukta skilter de alle hovedinnganger til terrenget. Det er godt forebyggende arbeid. For oss terrengsyklister vil det i praksis si alle grusveier og stier som vi bruker for å komme til det normale stinettet.

Det finnes dessverre ikke noe felles register, som beskriver hvor det til enhver tid er elgjakt på Kvaløya, eller når man har felt alle dyr og er ferdig. Men områdene er store, og det er slettes ikke sikkert at jakta pågår akkurat der du har lyst til å sykle.

Med litt innsats får du tak på lokale kontaktpersoner.

I Straumsbukta kan du ringe Jørn Jørgensen (908 59 217) for å sjekke status.

Ingen debutantnerver

Storm har hatt sin livs første dag på jaktprøve, og imponerte meg voldsomt.
Selv om vi kom hjem uten premie, ble dette en opplevelse som overgikk alle forventninger.

Vi fant fugl - mange fugl. Alle fikk sine sjanser i dag, også Storm. Allerede i første slipp går han i stand. Om lag 200 meter ute rekker vi dessverre ikke opp før fugl går. Ingen feil på Storm; her var det rypa som ikke ville vente på oss. Et pluss i margen.
Storm holdt maks trykk hele dagen, helt til mørket innhentet oss og tvang partiet tilbake til bilene. De som kan dette, vet at tallrekka 5-5-6-4-4-4 er strålende for en ung hund som lørdag gikk sammen med andre hunder for første gang i sitt liv.

Her er et lite lysbildeshow fra lørdagens prøve: http://vimeo.com/37864223.
I morgen kommer den første av mange nye sjanser. Vi gleder oss til fortsettelsen, og er enormt motivert.

Søndag: Inspirert av en fantastisk lørdag, hadde Storm helt klart bestemt seg for å vise seg frem for alle på turboføret søndag. I første slipp så vi han i 30 sekunder, før han ble borte den neste drøye halvtimen. I tredje slipp viste han samme inspirasjon. Ikke helt slik vi avtalte, men begge gangene hadde han det kjempemorsomt i hønsegården. Nok en flott dag - og litt småpirk å jobbe med de neste ukene, før vi kan herje premielistene.

En langøret jævel

Storm har virkelig testet yttergrensene de siste ukene. 11 måneder ung, overmot, evig optimist, brytningsfase og et rått jaktinstinkt er en heftig kombinasjon. Noen lufteturer har derfor blitt vel lange.
Vel; dette er helt etter skjema, men setter en likevel på mange prøver. For en som er glad i hund, er dette både artig og interessant.
Dagens treningsøkt hadde derfor to klare oppgaver; kontakt og bøtter med ros. Fugl var helt underordnet.
Jeg vil påstå at vi kom bra ut av det, begge to. Lomma som bulet med godbiter da vi gikk ut, var tom da vi kom hjem. Og lovordene haglet - som fortjent.
Når vi også finner fugl og får til fullt akseptabel ro hver gang, er det en grei bonus som gjør at vi rykker et lite hakk nærmere prøvestart i vinter.

Som vanlig ble det en liten film, også: http://vimeo.com/36897201 

Solvink, rypejakt og GoPro

I dag var siste sjanse til å se sola i Tromsø, på en stund. Dagen var perfekt. Sju-åtte minus, krystallklart og vindstille. Tromsø på sitt aller beste.



Jeg og Storm benyttet den i høyden, på Kvaløya.
http://vimeo.com/32407753

Sjokkerende om vinterrypa

År med empirisk frustrasjon har funnet sitt sjokkerende svar; Vinterrypa flyr med radar.

Sjekk de hardtslående bevisene her. Bildene viser novemberskutt rype, fra Kvaløya, som slår fast at rypa ikke bare anlegger vinterdrakt, men at evolusjonen også har sikret den et mildt sagt overraskende forsvar når snøen uteblir.

Sjekk også forskjellen; den ene med radar, den andre uten. Ting tyder på at det ikke er tilfeldig hvem som blir vaktleder når kritthvite individer samler seg i snøfritt fjellterreng.

Dette gir svar på mange års frustrasjoner. Man ser dem på flere hundre meters avstand, der de lyser opp som xtremt synlige plastposer. Men du slipper nesten aldri nær nok til å dra et haglskudd. Nå vet vi hvorfor.

Disse to eksemplarene er skutt på hvert sitt vis, men samme dag, i samme område. Den første fra en flokk som - nær sagt; som alltid - lettet ca 50 meter unna. Av en eller annen grunn endret de mening, etter å ha landet i en fjellside om lag 300 meter borte, og kom mot meg igjen. Jeg krøp bak en stein. Og dro ned den bakerste.
Det var den med antenne.

Senere på dagen fikk jeg den andre; en single stegg, som ikke hadde antenner nok til å slå vingene ut i flukt før det var for sent. Som man kan se, så har den ingen radar.



Legg merke til at det ikke bare er utviklet antenner; antennene er festet til en tallerken. Det er grunn til å tro disse fanger opp alle soniske forhold. Og at jeger mot kritthvit rype i snøfritt terreng er rått parti.

En trøst finnes dog. Det er grunn til å tro at rypa slipper denne radaren fra sin vinterdrakt straks snøen kommer. Det ligger nemlig i kamuflasjens natur, at det ikke har behov for denne lenger da.