Den kalde, fine tida

Fy søren for noen uker vi har bak oss. Ørkenvinteren har gitt forhold som vi knapt har opplevd maken til. Jeg har kunnet dra med meg fatbiken nesten overalt - høyt og lavt.

Ikke bare har vi knapt hatt nedbør og sprengkulde i uke etter uke, vi har hatt også sol fra skyfri himmel. Så bra har det vært, at jeg i alle disse ukene knapt har savnet toppturføret for breie planker og pudderlek. 

I all hovedsak har jeg lekt meg rundt på Kvaløya, på hverdagsturene ofte med utgangspunkt Kaldfjord kirke. Herfra kan du, når skara bærer, velge og vrake.

Men Finnvikdalen, Kattfjordeidet, Tromvika, Bakkejord, Vasstrand og andre steder er også utgangspunkt for herlige turer.

Men også fra hytta på Senja har det vært praktfullt.

Med hjertet utenpå drakta

Høstens terrengsykkelmeny er av det aller beste og mest eksklusive slaget. Det blir sånn, når det stelles i stand til fest av folk som har et hjertet som brenner for både idretten, andre mennesker og bygda si.

Til helga er det Lavkarittet. Kanskje Nord-Norges fineste og mest spektakulære terrengsykkeltrasé. Ingen går høyere enn Lavka.

Neste helg er det nyskapningen Sans Senja Offroad. På eventyrøya Senja, som har noe av det ypperste som er mulig å oppdrive av terrengsykkelstier. Det blir #senjamagi.
Første helga i september inviteres det til høstens vakreste eventyr: Skaidi Xtreme. En ekstrem fin opplevelse av både terrengsykling, natur, vennskap og vertsskap

Alt skapt av ekte entusiasme for de mulighetene noen ser rett utenfor sin egen stuedør.

Tre helter med stort hjerte: Odd-Peder Wang Norderud, Sigmund Steinnes og Kjell Harald Horn.

Lavkarittet

I Skibotn fant Sigmund Steinnes i 2009 ut at han kunne lage et eventyr i Storfjord. Med et unikt klima: Skibotn er landets mest nedbørsfattige sted, et terreng og et jordsmonn som sterkt appellerer til terrengsykling, lå mulighetene åpne.

Men ingen i nord hadde turt å tenke så stort som Sigmund: Han ville lage et nasjonalt ritt, med internasjonalt snitt. Målet var 1.000 deltakere. Lavkarittet - som vår lokale terrengsykkellegende Einar Bjørn tok initiativ til allerede i 1996 - lå med halvbrukket rygg og samlet bare et halvt hundre deltakere.

En helt ny trasé og en egen historie ble utviklet i løpet av to år.

I dag er Lavkarittet nordnorges største.

Traseen er av det spektakulære slaget - du kan lese mer om den her.

Sans Senja Offroad

Kjell Harald Horn har sansen for det ekstreme, men ånder for å få flest mulig i aktivitet. Han vil helst ha dem ut - og aller helst til eventyrøya Senja. I sommer ble Sans Senja Skyrace en suksess allerede i sitt første år. 27. august inviterer Kjell Harald til tidenes første Sans Senja Offroad.

Løypa utnytter det ypperste som finnes av stinett på Senja - og det sier ikke lite. Den utfordrer deg på alt du har lyst til å oppleve som terrengsyklist. Flyt etter rene stier i et velholdt landskap; teknisk moro; stigninger som presser blodsmaken ut på tunga; nedkjøringer som trigger adrenalinet og frykten.

Kort sagt: Sans Senja Offroad er 41 kilometer og 1200 høydemeter som kårer den komplette terrengsyklisten.

Les mer om terrengsykling på Senja her.

Jeg har vært så heldig å få være med å sette traséen for både Lavkarittet og Sans Senja Offroad, og går god for at dette er ekte terrengritt av ypperste kvalitet.

Skaidi Xtreme

For tre år siden var jeg så heldig å få bli kjent med gjengen som står bak det fineste og mest vennlige sykkelarrangementet jeg vet om: Skaidi Xtreme er ganske enkelt noe helt unikt. Takket være mange, men desidert mest takket være Odd-Peder Wang Norderud. Makan til fyr finnes knapt.

Ikke bare er han et råskinn på sykkelsetet selv, en av de aller beste i nord, men han er også en helt vanvittig god lagbygger. Han har sammen med sine venner i Hammerfest laget et terrengritt som det snakkes høyt om i internasjonale terrengsykkelmiljø.

Det er ganske enkelt et sammenhengende fest å være på Skaidi Xtreme.
Slagordet "Raw, rough, real" er både steintøft og beskrivende. 

Du kan lese mer om rittet her og her. 
Og sjekk en herlig bildereportasje her.
Jeg er stupforesket.

Felles for alle disse tre rittene er ikke bare at de er skapt av lokale helter som brenner for sitt nærområde, for naturen og for terrengsykling; Felles er også at de gjør deg til et lykkeligere menneske. Jovisst er de tøff; dette er ingen enkle grusritt, men ingen av dem er tøffere enn at også mosjonisten kommer seg helskinnet og rikere igjennom.

Derfor er de sånn at det for de aller fleste er et personlig - og stort - mål å fullføre. Det klarer de aller, aller fleste.

At det gjør vondt, kanskje i flere dager, lever du fint med.

Fordi opplevelsen og naturen er så stor at du ganske enkelt vil være med hele veien til mål.

Fordi den lokale heiagjengen legger til rette og gjør alt for at du skal klare ditt eget mål for dagen.

Jeg skal sykle alle tre rittene i år, i et år der jeg har trent mindre enn på veldig, veldig mange år. Der jeg ikke har syklet et eneste ritt på et helt år - der målet er å fullføre. Men mest av alt gjør jeg dette for å oppleve terrengsykling og vennskap av det ypperste slaget.

Fordi jeg er blitt avhengig.

Nord-Norge har den desidert fineste terrengsyklinga.
De tre neste helgene står tre av de fineste rittene på menyen.

Lykkelig liten på Senja

Det er lett å fortape seg i Senja - og tett på mektige kulisser blir man lykkelig liten.

Grete setter standarden ned en silkemyk bowl.

Miksen rett opp fra bilen, bombesikre snøforhold, så godt som urørt bratthet i alle grader  - og kulisser som slår deg i bakken er en uslåelig kombo. Senja bød seg også denne helga frem fra sitt aller vakreste. Perfekt for en kjærestetur.

Bitteliten (ser du skiløperen?) #senjamagi

(trykk på et av bildene, og du får alle i en karusell i veldig mye bedre kvalitet)

Fett på toppene

Opp og si god-morgen-Norge

Smellvakkert hele veien

Grete setter ei digg linje

Summit2sea

#senjamagi

Senja er ikke bare verdens vakreste øy; på sitt aller beste byr hun også på skiopplevelser i verdensklasse. Perfekt for vår guttetur. Vi gjorde Stormoa og Store Hesten.

Trangt om plassen på Stormoa

Senja er en kombinasjon av alt man ønsker seg: Fantastiske fjell, ski in - ski out med null anmarsj: kjøreopplevelsen starter på toppen og slutter når du treffer bilhjulet. Spektakulære kulisser gjør øyet vått hele veien. Og nesten best av alt: Senja har beholdt sin magi - fortsatt ligger den litt for langt unna allfartsvei til at fjellene blir nedkjørt. Vi var, uten grytidlig start, først opp begge dager.

Når man på toppen av alt får bombesikker snø og strøkne kjøreforhold, kan lykken knapt toppes.

Lørdag hadde vi pekt oss ut Stormoa, Senjas nest høyeste fjell på 973 moh. Fjellet er greit om sommeren, men kan by på utfordringer i vintersesongen. Den har lenge vært en personlig, våt drøm; både ryggen opp, den skarpe toppen og ikke minst den store 35 grader-pluss-flanken på baksiden.

(teksten fortsetter under bildene)

Om du liker å bare se bilder, klikk på et - og du får en bildekarusell med bilder som dessuten er i betydelig høyere kvalitet.

Trond støter mot toppen

Fortropp fra Straumsbukta: Thorleif og Trond setter Kvaløya-sporet

Ski av også sekk før de siste meterne

Lunsjhylle i verdensklasse

Godt selskap på toppen: ørna luktet at sekken var lastet med Eidepølsa, og siklet lenge på 10-15 meters avstand.

Prima skikjøring i jevn bakke: Si (nesten) hva du vil om dem, men teliser er bra fotomotiver

Stormoa og Litjemoa - og gjengen

Fin rygg

Bonusen for å kjøre ned den vanvittig fine flanken på baksiden av Stormoa, til Nedre Hestvannet, er drøyt 500 meter med skinning opp igjen - og til slutt urørt tørrsnø i perfekt vinkel med startpunkt Krokelvtinden.

Fredagens kongekrabber ble av av kokken Trond toppet med indrefilet lørdag. Guttetur i rute.

Søndag var vi ladet for tur til Store Hesten. Skifjell fra topp til fjære - 870 høydemeter nesten sammenhengende kjøring. Et fjell der man kan velge helt trygg rute hele veien opp og ned - men også en rekke varianter fra bratt til halsbrekkende bratt.

Og fra den ikke alt for romslige toppen har man noe av den fineste utsikten det er mulig å tenke seg. 

Med vindstille lå derfor alt til rette for lang lunsj og nygrilla Eidepølsa. For gutter på tur gjør slike enkle opplevelser lykken fullendt. Valget hjem gikk via et par av de brattere flankene mot vest: et godt valg. Her var snøen tørr og urørt.

Utsikten er spektakulær fra du trår ut av bilen ved Svarthola

Små dotter av skyer gjorde maleriet og kulissene bare enda mer spektakulær

#senjamagi dag 2: bedre utsikt får man knapt.

Eidepølsa hører med til alle store anledninger

Små skiløpere, langt der nede

Trond drar ut fra toppen

...og tester solskredsnøen

En perfekt guttetur har også en slutt

...men gulldassen var stengt

Ekte helårsbadere

Det startet med et januar-bad som skulle være en engangsgreie, men ble årets heftigste moro. I dag ble Grete og Sigve (9) ekte helsårsbadere, da de gjorde sin 12. måned på rad med havbad.

Årets siste bad ble gjort til en himmel i brann, i minus sju grader ved Håkøybrua.

Minst én gang hver måned i 2015 har de kastet seg i havet.

Å være helsårbader i Nord-Norge er ikke for pyser. Vannet holder i vintermånedene beskjedne 4-6 grader. Og hvite strender inviterer ikke alltid til den store kosen. Men tro ikke at det er vannet som kjøler mest; ofte har det vært mange ganger så surt å komme på land. Og årets aller kaldeste bad: På Senja i juni. Bare unntaksvis byr den nordnorske sommeren på badetemperaturer som passerer 12-14 grader.

Mission completed

Det har vært noen få, enkle regler: Ingen bad godkjennes uten at skuldrene er under vann, og bare i sommermånedene mai-september får man ha hodet under vann. Sikkerhetsmaginen har vært stor; langt unna marabakke og brådypt. På land har det alltid ventet varm drikke og mengder med klær å balle seg inn i.

Det hevdes at isbading holder en frisk. Grete og Sigve har i alle fall ikke vært mer sjuk dette året, og ingen av badene har gitt så mye som en sår hals. Det hevdes også at hjernen utløser signalstoffer under isbading som gir lykkefølelse.  Som vitne velger jeg å tro på det.

Og om det var verdt det? I følge både 9-åringen og Grete er det ingen tvil: Et rungende ja! Å sette seg noen mål litt utenom det vanlige, men som også er innenfor, gir enorm gevinst når de fullføres. Man må stålsette seg, vise viljestyrke og ta kontroll. Det gir dessuten enorm mestringsfølelse og minner for livet.

Ekstremt tette bånd mellom mor og sønn har også blitt enda sterkere.

Det begynte på en skikkelig blå dag, 3. januar, på Håkøya.

...fortsatte i sur nordvestkuling i Blåmannsvika i februar

Mars var iskald på Senja - det var badinga også...

April i Skulsfjord, og håp om varmere strender

Telttur og kveldsbad 1. mai på Brensholmen

Juni på yttersida av Senja - i følge helsårbaderne årets kaldeste i vannet

Knapt noe slår nordnorsk sommer. På slaget midnatt 10. juli på "Lille Hawaii" mot Tromvika

I august var det blitt såpass levelig i vannet, at også fotografen ble med under.

Grøtfjord er et bade-eldorado - også i september

I oktober jaktet vi nordlyset; i Ersfjorden eksploderte det. Foto: Bjørnar G. Hansen.

November, og tilbake på Håkøya i den blå timen.