Lykkelig liten på Senja

Det er lett å fortape seg i Senja - og tett på mektige kulisser blir man lykkelig liten.

Grete setter standarden ned en silkemyk bowl.

Miksen rett opp fra bilen, bombesikre snøforhold, så godt som urørt bratthet i alle grader  - og kulisser som slår deg i bakken er en uslåelig kombo. Senja bød seg også denne helga frem fra sitt aller vakreste. Perfekt for en kjærestetur.

Bitteliten (ser du skiløperen?) #senjamagi

(trykk på et av bildene, og du får alle i en karusell i veldig mye bedre kvalitet)

Fett på toppene

Opp og si god-morgen-Norge

Smellvakkert hele veien

Grete setter ei digg linje

Summit2sea

#senjamagi

Senja er ikke bare verdens vakreste øy; på sitt aller beste byr hun også på skiopplevelser i verdensklasse. Perfekt for vår guttetur. Vi gjorde Stormoa og Store Hesten.

Trangt om plassen på Stormoa

Senja er en kombinasjon av alt man ønsker seg: Fantastiske fjell, ski in - ski out med null anmarsj: kjøreopplevelsen starter på toppen og slutter når du treffer bilhjulet. Spektakulære kulisser gjør øyet vått hele veien. Og nesten best av alt: Senja har beholdt sin magi - fortsatt ligger den litt for langt unna allfartsvei til at fjellene blir nedkjørt. Vi var, uten grytidlig start, først opp begge dager.

Når man på toppen av alt får bombesikker snø og strøkne kjøreforhold, kan lykken knapt toppes.

Lørdag hadde vi pekt oss ut Stormoa, Senjas nest høyeste fjell på 973 moh. Fjellet er greit om sommeren, men kan by på utfordringer i vintersesongen. Den har lenge vært en personlig, våt drøm; både ryggen opp, den skarpe toppen og ikke minst den store 35 grader-pluss-flanken på baksiden.

(teksten fortsetter under bildene)

Om du liker å bare se bilder, klikk på et - og du får en bildekarusell med bilder som dessuten er i betydelig høyere kvalitet.

Trond støter mot toppen

Fortropp fra Straumsbukta: Thorleif og Trond setter Kvaløya-sporet

Ski av også sekk før de siste meterne

Lunsjhylle i verdensklasse

Godt selskap på toppen: ørna luktet at sekken var lastet med Eidepølsa, og siklet lenge på 10-15 meters avstand.

Prima skikjøring i jevn bakke: Si (nesten) hva du vil om dem, men teliser er bra fotomotiver

Stormoa og Litjemoa - og gjengen

Fin rygg

Bonusen for å kjøre ned den vanvittig fine flanken på baksiden av Stormoa, til Nedre Hestvannet, er drøyt 500 meter med skinning opp igjen - og til slutt urørt tørrsnø i perfekt vinkel med startpunkt Krokelvtinden.

Fredagens kongekrabber ble av av kokken Trond toppet med indrefilet lørdag. Guttetur i rute.

Søndag var vi ladet for tur til Store Hesten. Skifjell fra topp til fjære - 870 høydemeter nesten sammenhengende kjøring. Et fjell der man kan velge helt trygg rute hele veien opp og ned - men også en rekke varianter fra bratt til halsbrekkende bratt.

Og fra den ikke alt for romslige toppen har man noe av den fineste utsikten det er mulig å tenke seg. 

Med vindstille lå derfor alt til rette for lang lunsj og nygrilla Eidepølsa. For gutter på tur gjør slike enkle opplevelser lykken fullendt. Valget hjem gikk via et par av de brattere flankene mot vest: et godt valg. Her var snøen tørr og urørt.

Utsikten er spektakulær fra du trår ut av bilen ved Svarthola

Små dotter av skyer gjorde maleriet og kulissene bare enda mer spektakulær

#senjamagi dag 2: bedre utsikt får man knapt.

Eidepølsa hører med til alle store anledninger

Små skiløpere, langt der nede

Trond drar ut fra toppen

...og tester solskredsnøen

En perfekt guttetur har også en slutt

...men gulldassen var stengt

Magisk, men haien biter fortsatt

For en magisk dag i fjellet! Fjærlett pudder i mengder og et lys som bare mørektiden kan varte opp med. Men vær våken: Det er ikke mer snø enn at du fort smeller i en stein. Det svir fort mer enn bare i stoltheten.

Ingen trengsel, men det var jevn kø til Buren i dag. Plenty av muligheter til å finne sin egen linje.

Polare lavtrykk har stått i kø de siste dagene, og fylt opp lekekassen med godsaker. I dag var det bonustid, og bare å velte seg rundt. Da er det fort gjort å la seg friste, og om du er uheldig gå på en smell som svir.

Vi kom oss unna med bare småbitt i dag; holdt oss i formasjoner der vi vet at det både ligger mye snø og er lite stein. Men viktigst av alt: det er fortsatt greit å kjøre med håndbrekket noe på.

Snøprofilen 700 moh var fin, og lover godt for de neste dagene. Ingen markerte svake lag, brudd kom ved slag 16. Resten finner du på regobs om ikke lenge.

Snart klar for sesongbeste: Thorleif, Jon og bloggeren

En liten filmsnutt som viser finfin snødybde. Ristinga mot underlaget viser at moder jord er ganske nært.

Sesong for hakk i hode og ski

Var du blant de mange som lot deg begeistre av helgas mange pudderbilder fra lokale fjell? La deg gjerne inspirere, men prøv å unngå stygge hakk i hode og ski.

Turen opp er alltid en god anledning til å sondere ei god linje hjem.
(trykker du på bildene, får du dem i bedre kvalitet)

Mørketid: Start tidlig, så får du det beste lyset når du skal hjem.

Skisesongen tok skikkelig fyr i helga. Selv var jeg i skinnflatt lys og tett snødrev på Kvaløya lørdag - og fikk suverent betalt tilbake på Fagerfjellet søndag. Strålende pudder, og årets siste solstråler. Bedre kan det ikke bli.

Skinnflatt lys på Kvaløya lørdag.

Vær likevel klar over at det fortsatt er lite snø i fjellet. Og skjult under godsakene ligger det stein. Den er ikke alltid så lett å oppdage. Veldig mange steder er det fortsatt botnløst; det skal lite til før du får kontakt med moder jord.
Jeg møtte i helga dem som tårevåt telte store sår langt inni kjærna på nyskiene - og dem som synes noen nye sår var verdt det. Nesten alt kan reparares.
Verre er det med skallen. Det svir å dundre den - eller en annen kroppsdel - i en stein. Og det er fort gjort om man kjører over en stein, mister balansen og i verste fall bråstopper i noe som ikke er mykt.

Derfor er det tre ting som gjelder nå:
- Bruk hjelm! Det gjelder forsåvidt hele vinteren, men før snødybden har lagt seg bør man oppfatte det som et hjelmpåbud. Blåmerke i hofta er til å leve med - hakk i skallen kan være krise.
- Bruk gammelt utstyr, om du har. Dersom ikke målet med turen er å finne seg argumenter for at du må få kjøpe nytt. Riper får du nå, uansett - nesten garantert.
- Hold farta nede. Det er ikke alltid lett når flere måneder innesperret lengsel skal ut, men det lar seg gjøre. Ligg også unna små kuler - som fort kan være et pudret stein. Sikt deg ut linja der du tror det ligger mest snø (eller minst steinur), mens du går opp.

Det er vanskelig å holde seg unna på sånne dager.

...vi valgte oss et nokså steinfritt fjell, men også Fagerfjellet byr på sine skjulte farer.

Å velge seg et fjell som ikke preges av storsteinete bunn, er heller ikke dumt. Det finnes mange slike.
Til sist: Lite snø er som de fleste vet ikke det samme som liten skredfare. I helgen buldret det godt i mange lokale fjell, og vårt følge var vitne til at hele fjellsiden på et nabofjell var borte.

God tur - nyt hver eneste sving. Det kommer mange slike dager som den vi hadde søndag.

Ut på årets mørkeste dag

I morgen er årets mørkeste dag. På slike dager er det all grunn til å være ute, og glede seg over lyset.

Fra høyden er mørketiden ekstra digg: Vi dro til Den Sovende Soldat i dag. Men årets mørkeste dager nytes like godt i lavlandet.

Lyset mot sørhimmelen er ganske enkelt helt rått om dagen, i alle varianter over grunnfargene. Værmeldingen forteller om en perfekt søndag, med klarvær og kulde: Kulden setter en ekstra spiss på opplevelsen og den flerfargede blå timen.

Du trenger ikke kjempe deg til toppen av et fjell for å glede deg over fargeshowet som mørketiden byr på. En tur langs strandlinja, mot sør eller øst, vil gi deg et heftig lysshow. En søndagstur i sentrum, kanskje med et besøk innom pepperkakebyen på biblioteket, er også anbefale på slike dager.

Nordlyset er som regel nært på disse, årets mørkeste dager. For ungene er det uforglemmelige minner. Vi lekte oss mot nordlyshimmelen på Kvaløya i går, og var hjemme i god tid før leggetid.

Fjæra, mot sørhimmelen, er et veldig fint turalternativ for å få med seg alt lyset.

...eller lage seg en perfekt søndag i sentrum.

Samtidig som at disse dagene er smellvakre, er det digg å tenke på at det går mot lysere tider. Lengre dager gir igjen flere muligheter ute. Det er bare drøye tre uker til vi igjen får se sola over horisont.

Det er lov å håpe på at med lyset, kommer også påfyll og bedre skiføre.

Mørketiden gir intense skiopplevelser, men vi håper på påfyll før sola kommer.

Storsteinnestind i toppform

Vi har mange fantastiske skidager igjen - noen vi likevel stå igjen som ekstra magisk når året telles opp. Som dagen i dag. Storsteinnestind var i toppform.

Om du klikker på bildene, får du dem større .

Takk for turfølget Petter, Jørn og Thorleif. Og takk for at vi ikke valgte hovedtrafikkåra, opp til Skittentind.

Mørketidslyset i krystallklar Kvaløya-kulde, gjorde innrammingen bort i mot ubeskrivelig. Heller ikke et bilde klarer å yte den virkelige opplevelsen rettferdighet.

Urørt

Thorleif slenger seg ut i perfekte omgivelser

Jørn setter fryktløs storsving ned hovedflanken

Petter finner urørt spor hjem

Thorleif tar seg et bad

Storsteinnestinden fra gryta i vest, er en inngang der man bør gjøre gode vurderinger. Her er flere mulige farer, men samtidig et fantastisk alpint område når forholdene er gode. Vi brukte mye tid på å sjekke forholdene, og hadde gode diskusjoner. Fire profiler og summen av andre vurderinger konkluderte med at det var solide forhold.

Den som går etter oss, får gjøre sine egne, dagsaktuelle vurderinger.

Selv om det var overraskende mye snø, er det fortsatt ikke mer enn at det lurer skjær under overflata. Stein er nok fortsatt den største faren på Kvaløya, akkurat nå.

Like magisk som lyset, var hjemveien. Perfekt og urørt kjøresnø fra topp til tå. Årets beste svinger, til nå.

 Hjemturen tar ekstra lang tid når dagene er som i dag

Summer moves on

Ikke tør snø på Kattfjordeidet lenger, men den lokale sommeren fortsetter å holde skyhøyt nivå. I år blir det sesong på Kvaløya også i juli - garantert.

Så happy blir man når man må bo i Oslo til daglig, 

men får komme hjem til lykkeland

I dag var turfølget ekstra bra. På fleip spurte jeg min eldste datter Margrethe - hjemme på snarvisitt - rett før avgang om hun ville slenge seg med. Det gjorde hun tvert. Det er sagt før: Det er lykke på øverste hylle å ha aktive unger. 

Turer som dette: en helt uventet topptur sammen på ski i bakgården 18. juni, er en opplevelse som for oss begge går inn som hovedkapittel i den store minneboka.

Årets beste turfølge

Stilikonet Terje setter standarden

...mens Margrethe hadde årets første tur med fast hæl ;)

Crux med bra vannføring i siste renna

Trond finner perfekt utgang