Den kalde, fine tida

Fy søren for noen uker vi har bak oss. Ørkenvinteren har gitt forhold som vi knapt har opplevd maken til. Jeg har kunnet dra med meg fatbiken nesten overalt - høyt og lavt.

Ikke bare har vi knapt hatt nedbør og sprengkulde i uke etter uke, vi har hatt også sol fra skyfri himmel. Så bra har det vært, at jeg i alle disse ukene knapt har savnet toppturføret for breie planker og pudderlek. 

I all hovedsak har jeg lekt meg rundt på Kvaløya, på hverdagsturene ofte med utgangspunkt Kaldfjord kirke. Herfra kan du, når skara bærer, velge og vrake.

Men Finnvikdalen, Kattfjordeidet, Tromvika, Bakkejord, Vasstrand og andre steder er også utgangspunkt for herlige turer.

Men også fra hytta på Senja har det vært praktfullt.

Ekte helårsbadere

Det startet med et januar-bad som skulle være en engangsgreie, men ble årets heftigste moro. I dag ble Grete og Sigve (9) ekte helsårsbadere, da de gjorde sin 12. måned på rad med havbad.

Årets siste bad ble gjort til en himmel i brann, i minus sju grader ved Håkøybrua.

Minst én gang hver måned i 2015 har de kastet seg i havet.

Å være helsårbader i Nord-Norge er ikke for pyser. Vannet holder i vintermånedene beskjedne 4-6 grader. Og hvite strender inviterer ikke alltid til den store kosen. Men tro ikke at det er vannet som kjøler mest; ofte har det vært mange ganger så surt å komme på land. Og årets aller kaldeste bad: På Senja i juni. Bare unntaksvis byr den nordnorske sommeren på badetemperaturer som passerer 12-14 grader.

Mission completed

Det har vært noen få, enkle regler: Ingen bad godkjennes uten at skuldrene er under vann, og bare i sommermånedene mai-september får man ha hodet under vann. Sikkerhetsmaginen har vært stor; langt unna marabakke og brådypt. På land har det alltid ventet varm drikke og mengder med klær å balle seg inn i.

Det hevdes at isbading holder en frisk. Grete og Sigve har i alle fall ikke vært mer sjuk dette året, og ingen av badene har gitt så mye som en sår hals. Det hevdes også at hjernen utløser signalstoffer under isbading som gir lykkefølelse.  Som vitne velger jeg å tro på det.

Og om det var verdt det? I følge både 9-åringen og Grete er det ingen tvil: Et rungende ja! Å sette seg noen mål litt utenom det vanlige, men som også er innenfor, gir enorm gevinst når de fullføres. Man må stålsette seg, vise viljestyrke og ta kontroll. Det gir dessuten enorm mestringsfølelse og minner for livet.

Ekstremt tette bånd mellom mor og sønn har også blitt enda sterkere.

Det begynte på en skikkelig blå dag, 3. januar, på Håkøya.

...fortsatte i sur nordvestkuling i Blåmannsvika i februar

Mars var iskald på Senja - det var badinga også...

April i Skulsfjord, og håp om varmere strender

Telttur og kveldsbad 1. mai på Brensholmen

Juni på yttersida av Senja - i følge helsårbaderne årets kaldeste i vannet

Knapt noe slår nordnorsk sommer. På slaget midnatt 10. juli på "Lille Hawaii" mot Tromvika

I august var det blitt såpass levelig i vannet, at også fotografen ble med under.

Grøtfjord er et bade-eldorado - også i september

I oktober jaktet vi nordlyset; i Ersfjorden eksploderte det. Foto: Bjørnar G. Hansen.

November, og tilbake på Håkøya i den blå timen.

Sesong for hakk i hode og ski

Var du blant de mange som lot deg begeistre av helgas mange pudderbilder fra lokale fjell? La deg gjerne inspirere, men prøv å unngå stygge hakk i hode og ski.

Turen opp er alltid en god anledning til å sondere ei god linje hjem.
(trykker du på bildene, får du dem i bedre kvalitet)

Mørketid: Start tidlig, så får du det beste lyset når du skal hjem.

Skisesongen tok skikkelig fyr i helga. Selv var jeg i skinnflatt lys og tett snødrev på Kvaløya lørdag - og fikk suverent betalt tilbake på Fagerfjellet søndag. Strålende pudder, og årets siste solstråler. Bedre kan det ikke bli.

Skinnflatt lys på Kvaløya lørdag.

Vær likevel klar over at det fortsatt er lite snø i fjellet. Og skjult under godsakene ligger det stein. Den er ikke alltid så lett å oppdage. Veldig mange steder er det fortsatt botnløst; det skal lite til før du får kontakt med moder jord.
Jeg møtte i helga dem som tårevåt telte store sår langt inni kjærna på nyskiene - og dem som synes noen nye sår var verdt det. Nesten alt kan reparares.
Verre er det med skallen. Det svir å dundre den - eller en annen kroppsdel - i en stein. Og det er fort gjort om man kjører over en stein, mister balansen og i verste fall bråstopper i noe som ikke er mykt.

Derfor er det tre ting som gjelder nå:
- Bruk hjelm! Det gjelder forsåvidt hele vinteren, men før snødybden har lagt seg bør man oppfatte det som et hjelmpåbud. Blåmerke i hofta er til å leve med - hakk i skallen kan være krise.
- Bruk gammelt utstyr, om du har. Dersom ikke målet med turen er å finne seg argumenter for at du må få kjøpe nytt. Riper får du nå, uansett - nesten garantert.
- Hold farta nede. Det er ikke alltid lett når flere måneder innesperret lengsel skal ut, men det lar seg gjøre. Ligg også unna små kuler - som fort kan være et pudret stein. Sikt deg ut linja der du tror det ligger mest snø (eller minst steinur), mens du går opp.

Det er vanskelig å holde seg unna på sånne dager.

...vi valgte oss et nokså steinfritt fjell, men også Fagerfjellet byr på sine skjulte farer.

Å velge seg et fjell som ikke preges av storsteinete bunn, er heller ikke dumt. Det finnes mange slike.
Til sist: Lite snø er som de fleste vet ikke det samme som liten skredfare. I helgen buldret det godt i mange lokale fjell, og vårt følge var vitne til at hele fjellsiden på et nabofjell var borte.

God tur - nyt hver eneste sving. Det kommer mange slike dager som den vi hadde søndag.

Turbok for Senja og Midt-Troms

Denne uka startet sommeren 2016. Turbok for Senja og Midt-Troms er 1,3 kilo turglede; 360 sider krydret med 130 turer i ni kommuner, tre nasjonalparker, over 400 bilder, herlige anekdoter og kart for hver eneste tur. Det har vært en ære å få beskrive et så flott og rikt turområde.

Boka er i sin form i nær familie med Turboka - 150 små og store turer rundt Tromsø, som ble gitt ut i 2013. Turbok for Senja og Midt-Troms beskriver dagsturer til fots i sommersesongen - turer som ikke krever hjelpemiddel. Den har en lavterskel tilnærming, men inspirerer også til skarpere utfordringer.

Knyttet opp mot turene finner du også små anekdoter. Om nå- og datid. Dramatikk og morsomheter. 

Til hver kommune er det små artikler, om alt fra sola som klokke, til bruk av kart og kompass og tips om hvordan ta et enda bedre turbilde. Også i bokas bakerste del, finner du egne historier - samt en egen kartdel. 

Over 400 fantastiske bildet, som inspirerer

Senja har, naturligvis, en sentral plass. Av de ni kommunene som beskrives, er fire på Senja. Omlag halvparten av turene er derfor fra denne, verdens vakreste øy. Senja er magi! Perlene ligger tett, enten du finner vei i Tranøy, Torsken, Berg eller Lenvik. Fra øverste Breidtinden, til kritthvite strender i lavlandet. Variasjonen er enorm: Senja kalles, med rette, et Norge i miniatyr. Og har en tur for alle.

Boka åpner også øynene for alt det fantastiske turterrenget som finnes på fastlandet i Midt-Troms. Som turområde, for mange mye kjent for sine lange turer i DNT sitt velholdte hyttenett. Dagsturene er ikke like kjent. De fortjener økt oppmerksomhet, enten de heter Sultinden i Lenvik, Strømsørstien i Bardu, Sollitinden i Målselv, Dyrøya på langs eller mektige Steinora i Sørreisa. For ikke å snakke om heftige Tamokdalen og Litjegrotta i Balsfjord.

Boka er gitt ut av Midt-Troms friluftsråd, og er et perfekt punktum på Friluftslivets år 2015. Den skal vise vei, men mest av alt inspirere til å komme ut og kanskje prøve noen helt nye turmål. Det er også et mål å styrke respekten for den flotte naturen vi har, og for alle enkeltpersoner som gjennom frivillig arbeid legger til rette for mulighetene.

Denne boka er blitt til takket være over 100 bidragsytere. Den er et stort dugnadsprosjekt. Jens Kristian Nilsen har, som i Tromsø-boka, vært fotoredaktør. Han har også denne gang tatt flyfoto som kan ta pusten fra alle. På disse har vi tegnet ruter og satt på stedsnavn.

Madeleine Hanssen (sjekk bloggen turtryne.com), Sissel Landset og Hans Peder Pedersen har øst av både sine fantastiske bilder, men også sin ekstreme lokale kunnskap. Sammen har vi fem vært redaksjonen i to år - bak boka ligger i sum flere tusen timer frivillig innsats.

Og med på laget har vi hatt hobbyfotografer og kjentfolk i alle kommunene. Uten disse hadde ikke boka blitt til, ganske enkelt. De fortjener alle en stor, stor takk.

Ut på årets mørkeste dag

I morgen er årets mørkeste dag. På slike dager er det all grunn til å være ute, og glede seg over lyset.

Fra høyden er mørketiden ekstra digg: Vi dro til Den Sovende Soldat i dag. Men årets mørkeste dager nytes like godt i lavlandet.

Lyset mot sørhimmelen er ganske enkelt helt rått om dagen, i alle varianter over grunnfargene. Værmeldingen forteller om en perfekt søndag, med klarvær og kulde: Kulden setter en ekstra spiss på opplevelsen og den flerfargede blå timen.

Du trenger ikke kjempe deg til toppen av et fjell for å glede deg over fargeshowet som mørketiden byr på. En tur langs strandlinja, mot sør eller øst, vil gi deg et heftig lysshow. En søndagstur i sentrum, kanskje med et besøk innom pepperkakebyen på biblioteket, er også anbefale på slike dager.

Nordlyset er som regel nært på disse, årets mørkeste dager. For ungene er det uforglemmelige minner. Vi lekte oss mot nordlyshimmelen på Kvaløya i går, og var hjemme i god tid før leggetid.

Fjæra, mot sørhimmelen, er et veldig fint turalternativ for å få med seg alt lyset.

...eller lage seg en perfekt søndag i sentrum.

Samtidig som at disse dagene er smellvakre, er det digg å tenke på at det går mot lysere tider. Lengre dager gir igjen flere muligheter ute. Det er bare drøye tre uker til vi igjen får se sola over horisont.

Det er lov å håpe på at med lyset, kommer også påfyll og bedre skiføre.

Mørketiden gir intense skiopplevelser, men vi håper på påfyll før sola kommer.