Klart for sykkelfest

Fra Norddalen i Lavkarittet. Foto: Torkil Emberland

For meg er terrengsykling lek, frihet og rekreasjon. Å teste sine egne grenser skjerper alt dette. Derfor har jeg i dag meldt meg på to av høstens flotteste ritt: Malangen Terreng og Lavkarittet. Det synes jeg også du skal gjøre.

Man trenger ikke være blodtrent O2-snapper eller ha sykkel i stivt priset karbon for å delta her. Det er nok å sette seg et mål om å fullføre. Det er kraft i et slikt mål.

Lavkarittet er "vårt Birkebeinerritt"; veldig mange og stadig flere snakker om dette som sitt store treningsmål. Kanskje står 600 på startstreken om 14 dager. Du kan velge den 68 kilometer lange løypa over fjellet. I historiske spor, med kulissser som truer med å ta pusten fra deg. Eller Lavka30, som starter i Skibotn; her får du med deg hele det siste, lekre stipartiet. Sjekk www.lavkarittet.no

I Malangen har de fått til en tredagers idrettsfest, som er innom løping og landeveisritt, før det ender med terrengsykling søndag. 40 kilometer i vakre Fjellbygda, og i år har de erstattet mye av grussyklinga med mer flott terrengsykling i løypas øverste del.

Stiflyt med Anna

Anna har aldri vært redd for å prøve, og er - tross sin beskjedenhet - tøffere enn de fleste. Derfor var det ingen brems da 8-åringen (snart ni!) gjorde sin entre på stien.

Det er alltid stort når ungene vokser inn i nye utfordringer. Som foreldre bærer de fleste av oss på et ønske om at de skal sette pris noen av det samme tingene som gir oss selv verdi; man kommer tettere på da.
Anna elsker å være ute - hun elsker å leke. Det er mer enn nok for å glede meg.

Her kan du sjekke flyten da hun debuterte på stien - Gunn Rita; watch out!
https://vimeo.com/45762819

Kjærestetur - Summer Edition

Har jeg sagt det før: At rikdom kan være mye, blant annet at ungene har besteforeldre som bare plutselig plukker dem opp. Og tar dem med på ferie ei hel uke. Jo, det har jeg vist sagt noe om. Og jeg har vist også vært innom at Kvaløya har sykkelstier som overgår det meste.

I kveld utnyttet kjæresten og meg det første, og fikk maks glede av det siste.

 Se Gretes kanonflyt på stien:

https://vimeo.com/45272559

Litt skrall filmkvalitet. Testet speilrefleksen; det var ikke noe særlig på levende bilder

Dessert på Middagsfjellet

Slike dager er til for å være ute - i alle fall når sommeren bare driver å småærter oss dag ut og dag inn. Da er det mer enn greit å ta desserten på Middagsfjellet. Rødvinen trengte vi ikke; med fjellmassivet og øylandskapet på utsiden av Kvaløya i fritt sikte, blir man rusa nok.

På formiddagen taua Gary meg ut. Forråsen var akkurat så digg som jeg hadde trodd. Jeg har sagt det mange ganger før; Straumsbukta har byens fineste sykkelstier. Disse dro nivået opp enda et hakk. Leken utfor, blodsmak opp og fryd i flytsonen. Og en utsikt som gjør det vanskelig å holde blikket på stien.

Ekspedisjon Eidkjosen

Ingen ekspedisjoner er så viktig som de små; de er også størst. Lørdag gjennomførte vi "Expedisjon Eidkjosen". Ekspedisjonsfargen var, som man ser, rosa/lilla. Forholdene for seriøse toppstøt og spennende etapper var de beste. Ekspedisjonsgraderstokken viste omlag 15 grader, også det perfekt. I marka var det tørt, fint og vi så spor etter opp til flere ville dyr.

Ekspedisjonsruten var Eidkjosveien 40 moh - Eidhaugen 114 moh - Kaldfjord skole 20 moh - Kaldfjord kirke 25 moh - Lomvasshaugen 78 moh - Kaldfjord kirke - Eide Handel 15 moh - Eidkjosveien.

På veien passerte vi det temmelig skumle stedet med navnet "Likhallaren" - på god avstand, må vite.

I alt drøyt fire kilometer. Ekspedisjonsmaten bestod av wraps, saft, brødskiver, kakao, bamsemums - og på Eide Handel; selvsagt softis.

Stiflyt på Senja

Terrengsykling på Senja har en helt egen smak.

Det hender - ganske ofte, faktisk - at Gary og jeg legger moroa utenfor Kvaløya. Da er Senja superfavoritten. Lekegrinda har alt en O2-snappende terrengsyklist kan begjære.

Her kan du bli med en tur: https://vimeo.com/44769596

Dette er i området Vesterfjell/Vangsvik. Her har vi tracket snart ti mil med stier, traktorspor og grusveier i alle størrelser, teknisk kvalitet og bratthet. Noen har til og med innlagte, naturlige badeplasser.

Tromsøs fineste sykkelspor

Ingen tvil om at Tromsøs fineste singletracks er å finne på Kvaløya. I dag ble vi guidet til noen nye. Straumsbukta har alt man ønsker seg av terrengsykling.

Det ble årets flotteste sykkeltur - til nå. Fire timer i godt selskap, en knall sommerdag, 30 kilometer og masse høydemeter på det beste man kan tenke seg av singletracks. Med kulisser som gjør alt fullkoment. Slike dager limes inn på hedersplass i minneboka.
Kvaløya, asså!

Her er en liten filmsnutt fra første halvdel av turen, den som gikk over Bruna.
https://vimeo.com/44160057

Her er en film fra noe senere på sommeren, med litt mer av moroa, da jeg tauet på et helt gjeng med terrengsykkelglade mennesker:
https://vimeo.com/48187663

Resten - indrefileten - får vi ta en annen gang.

De ekte heltene

I dag vil jeg hylle norsk frivillighet - og Norsk Folkehjelp i særdeleshet. For første gang har jeg tatt i bruk et nødnummer.

Svigermor var uheldig under en tur på yttersiden av Kvaløya, falt og brakk foten. Selv den minste bevegelse var så smertefull, at vi raskt slo fra oss å bære henne mer enn noen nødvendige få meter.
For første gang i mitt liv valgte jeg å ringe et nødnummer - 113. De tok umiddelbart regi på situasjonen, og i løpet av to timer var Norsk Folkehjelp på plass med ikke mindre enn fem personer. En time kjøretur fra Tromsø. Alle frivillig revet løs fra sin frisøndag. Den ene brøt opp fra oppussing av rommet til sin datter, en annen fra hundetrening på Brevikeidet, en tredje kom fra egen bursdagsfeiring. De siste vet jeg ikke, men de satt garantert heller ikke stand-by og ventet på oppkallingen.

I dag kom det til og med et medlem fra sjøsiden; han var i nærheten og fisket, ble varslet, fant oss - men kom seg på grunn av full fjære ikke i land.

Svigermor fikk all den assistanse hun trengte. Profesjonell bistand til yttergrensa, og fem råsterke par hender fra Norsk Folkehjelp som bar henne gjennom kronglete skogsterreng til ambulanse, og skysset henne videre til full utredning på sykehuset.

Tenk at vi er så svineheldig at vi bor i et slikt samfunn. Der beredskapen er slik at man kan ringe etter hjelp - og få det. Det er ikke en selvfølge de fleste steder på kloden. At vi får den innen kort tid. At det er frivillige som stiller opp, og gjør denne beredskapen mulig.
Og at vi ikke trenger å betale en eneste krone.

Jeg blir så full av ydmyk takknemlighet. I dag hyller jeg derfor frivilligheten, som gjør at vi har en slik beredskap. Som gjør at vi kan få hjelp når vi trenger det som mest. Uten at vi blir spurt om hvorfor og kredittkortopplysninger.
Frivilligheten kommer i mange navn og varianter. Norsk Folkehjelp, Røde Kors, Norske Alpine Redningsgrupper, Norske Redningshunder, Norsk Radio Ræle Liga. Det er sikkert mange flere.
Felles for dem alle er at de personene som stiller opp ikke får ei krone betalt - og de er der for deg på sin fritid. De ekte heltene.
Fra før er jeg medlem hos flere av de overnevnte, i dag ble jeg medlem også hos Norsk Folkehjelp. Vil du også bli medlem, trykker du på denne linken:
http://www.folkehjelp.no/no/bli_medlem/

Lekegrinda åpnet

Rekordoppmøte, 16 stykker på årets første terrengøkt. Ligger ann til mye fellesmoro i sommer

Endelig åpnet lekegrinda på Kvaløya. Og for en kveld det ble. Våte stier, gjørme, myr, stein, bratte bakker - og masse flyyyyyt.
Anledningen var årets første terrengøkt med Tromsø Cykleklubb. Moro på smellvakre Håkøya fristet; her ble det utfordringer nok for de fleste, og masse høy puls. Håkøya har alt en terrengsyklist begjærer.
Etter å ha sveipet Håkøya, ble kvelden avsluttet på selveste Kvaløya. Indrefileten fra Håkøybotn var ny for de fleste, og avslutningen på Eidhaugen ga teknisk moro både opp og ned.
I alt 25 kilometer mentalhygiene av ypperste sort. Nå er vi i gang, og da er det lov med et solid jiiiiippiiii!

Test og fest med Sting

I dag fikk jeg endelig mulighet til å teste denne; familiens nye leketøy, en Cube Sting HPC Pro. Og snakk om leveranse. Etterpå var det pølsefest.
Dette er en fulldemper midt i stigata. Godt spekket, passe lett, 120 mm vandring og solid karbonramme.
Etter å ha lekt nesten to timer, er det lett å slå fast at dette blir en ny kjæledegge. Fyttegrisen som den leverte. Utrolig kjapp, lettstyrt og den biter seg fast både opp og ned. Rammegeometrien gjør at jeg følte meg trygg overalt. I sum en utrolig leken sak. Jeg kommer til å bruke mange timer på denne fremover. Det eneste jeg ønsker meg, er litt feitere dekk og kanskje en setepinne jeg kan senke.

GoPro'en ble med meg og Sting på den første av noen intervallrunder. Mens vi venter på at Kvaløya skal tine, var det overraskende tørt og snøfritt Folkeparken:
https://vimeo.com/42719078

...pølse passer alltid når det er fest