Pudderalarm i bakgården

Uten forvarsel stod de der. Black Diamond-skia. Og tryglet om å bli tatt med på tur. Utenfor sofan hylte sirenen: PUDDERALARM!

Og jeg er jo lettlurt. Så; ut i bakgården, som var pudret hvit og smekker. På vei opp traff jeg Ståle; selvsagt gjorde jeg det - få vet å bruke mulighetene bedre enn han.

Snøbyger på tvers og pannekakeflatt lys tar ikke bort gleden på en slik 27. oktober.Og selv den Røde Humpen er til å leve med på en sånn dag. Ikke en eneste stein fikk juling - bare låra fikk svi. Men så var det sesongens første, da - av mange, mange, mange, mange. "...den kalde fine tida". Ihhhhaaa!

Også i elendig filmlys blir det film. Her er et lite minutt av dagens glede:
https://vimeo.com/52285909

....og søndag var det enda bedre. Vindstille, morrasol og knusktørt pudder i nordøsthellingene. Mars-stemning. Roger og Per.

En sniktitt...

Det er lett å finne gode grunner for å gå på tur i og rundt Tromsø.
«TURBOKA – 150 små og store turer rundt Tromsø» skal inspirere og gi enda mer turglede. Vi håper også at den skal fungere som en skikkelig skrytebok. Her får du en sniktitt på noen av bokas 328 sider.

Klikk på bildene for større versjon.

Denne uka satte vi punktum for et arbeid som startet for under et år siden. Ambisjonene var å gi ut en turbok for Tromsø, ulikt alle turbøker som er gitt ut tidligere.

TURBOKA henvender seg like mye til familier, som til den som jakter luftige fjelltopper. Vi tror at alle vil finne sin tur her, også mange helt nye.

Om fire uker kan alle andre felle sin dom. Vi er spent. Veldig spent. Og vi, det er utgiveren Troms og Finnmark Bedriftsidrettskrets, som har hatt en eventyrlig suksess med aktiviteten Ti på Topp. Det er samarbeidspartnerne Troms Turlag og Tromsø Fotoklubb.

Og mest av alt: Det er redaksjonsgruppa bestående av Jens Kristian Nilsen, Nils Christian Fareth, Nina Cheetham, Pål Tengesdal og undertegnede. Dessuten nærmere 100 andre bidragsytere.

I vårt arbeid har vi jobbet systematisk, men også latt følelsene få løpe ganske fritt. Tromsø som turterreng har, om mulig, fremstått enda vakrere og rikere enn før.

TURBOKA beskriver mulighetene i Tromsø: Kvaløya, fastlandet, Tromsøya og Ringvassøy. Vi er også på tur på Vannøya og Rebbenesøya, i Balsfjord og i Malangen.

Et flyfoto – som du ganske sikkert ikke har sett maken til over turområdene – følger med nesten alle turene. På dette har vi tegnet inn anbefalt rute, samt satt navn på noe av alt det du ser.

Vi har lagt vekt på å beskrive opplevelsen av turen. En teknisk beskrivelse, som følger hver eneste tur, beskriver vanskelighetsgrad og detaljer som kjøretid, parkering og startsted, samt hvordan terrenget er.

En anekdote følger med mange av turene. Anekdotene er morsomme, men også dramatiske historier. Som om fruen som ble gravid etter et iskaldt havbad – eller han som ble spist av bjørn på Kvaløya.  

Vi håper at du – og mange andre – vil like TURBOKA og finne inspirasjon. I månedsskiftet oktober/november er den i salg.

God tur.

På leit blant kjemper og breelver

Området Lakselvtindan er verdenskjent for sitt spektakulære fjellandskap. Mulighetene for terrengsykling er mindre kjent.

En kort dags leting "i blinde" ga mersmak. Her finnes potensiale for fantastiske dagsturer, rundturer og fra fjord til fjord.
Maken til kulisser finner du knapt; kjemper fra 1200 til 1600 meters høyde vokter deg overalt. I dag hadde de fått et lett, kledelig melisdryss i toppene. Isbreer og breelver bidrar til et rått inntrykk.

Her er en liten film fra dagens "leit blant kjemper":
https://vimeo.com/49085251

Nytt prosjekt

Mens mange sliter seg over fjellet fra Rena til Lillehammer på snart asfalterte løyper, leker andre av oss i bakgården. På ekte stimoro. Kvantoryggen er et nytt prosjekt, som binder Håkøybotn og Straumsbukta sammen.

Når kultiveringsarbeidet på denne er fullført kan du sitte nesten sammenhengende på sti fra Selnes til Straumsbukta, og opp til selveste Grønnlibruna. Da snakker vi flere mil, uten at du krysser ditt eget spor.

...og mens vi er inne på lekkebiskene på Sør-Kvaløya: Rett den største takken du kan få til, til stigründerne Tor Edgar Ripman, Terje Karlsen og Thorleif Svendsen, som har drevet på med ryddearbeid i Straumsbukta i årevis. Slik at alle vi andre kan leke.

Litt film fra Kvanto-moroa: https://vimeo.com/48173187

sesongskifte

August er sesongskifte. Fra store til små hjul. Fra bortoverfokus til langt flere linjer nedover - fra rittfokus til enda mer lek. Høsten er tid for å lete etter nye stier og spor. I dag tok jeg jomfrua på en liten lekkerbisken i Storelvadalen.

Fra skoggrensa snor deg seg en herlig flytsti innover Storelvadalen, avbrutt av noen fjellbekker på tvers. Ubesudlet og ren, fri for sykkelspor. Når stien går ut "i null" et stykke inn, cruiser man lett på den fine lyngen. Her kan man snu der fjellet reiser seg, og sikte samme vei ned. Eller man kan dra sykkelen opp bakkene, og gjøre et av to:

-          Vende rett ned igjen, for frisk fjellsykling i stiløst terreng. Bra dempervandring er en klar fordel.

-          Vende ned over Rødtinden; det er en fartsfyllt og herlig tur. Se opp for fotgjengere (og ei solid busk på tvers ca ved skoggrensa)

Her er en liten smakebit fra Storelvadelen i dag: https://vimeo.com/47638770

En suksess fordi det er knallhardt

Lavkarittet skal være hardt. Knallhardt. Det er jo årets store treningsmål for veldig mange, og derfor en personlig test på egen fysisk dugelighet. Slik var det også for meg. Årets Lavkaritt går rett inn blant mine livs fineste sykkelopplevelser.

Det er klart det betyr noe at man i godt voksen alder perser med nesten 15 minutter.
Men det er ikke tiden som er hovedgevinsten. Lavkarittet har lyktes med å skape et produkt som gjør gjør at man blir ekte glad i arrangementet. Det er derfor de setter rekord år etter år. Så også i år: Deltakerrekord og løyperekord. Og hadde man målt deltakernes tilfredshet med arrangements gjennomføring og løype, er jeg sikker på at det også her hadde blitt rekord i år.

Lavka-løypa er knallhard. Den stiger fra havnivå til "himmels", man får ikke "fred" før man er vel 800 moh. Da har man vært gjennom teknisk krevende stigninger, som ikke gir noe hvile. Deretter er det nesten to mil på røffe grusveier over fjellet. Og når alle tror rittet "er ferdig", kastes man inn i halvannen mil med superlekker stisykling i brede spor på tørre furumoer.

Men det er akkurat dette som er Lavkarittets suksess: Det er en fysisk og mental prøve. En prøve man forbereder seg ulikt til, men som man - uansett slutttid - kan briske seg med å ha fullført. Det er en prestasjon, ganske enkelt.
Derfor er Lavkarittet blitt Nord-Norges desidert største terrengritt; fordi de har turt å lage en kraftprøve, som for mange er så stor at de akkurat klarer å komme seg igjennom. Som er så stor, at dette blir årets eller sommerens store og kanskje ene treningsmål.
Derfor er jeg også sikker på at så godt som alle de som syklet over fjellet i år, kommer tilbake også neste år.
Mitt søskenbarn oppsumerte perfekt på sin facebookvegg: "To finish last, you first have to finsish".

Lavka30 og barnerittet er også en suksess, med betydelig potensiale. Stemningen i målområdet er tvers gjennom trivelig og god. Og med Norges beste speaker, Asgeir Moberg, ved mikrofonen bindes det hele perfekt sammen.

Hyll-hyll, Skibotn IL og lokalsamfunnet. Takk til brødrene Steinnes, i særdeleshet. Dere har skapt noe unikt.
Det eneste som er synd, er at det er et helt år til neste gang.

Klart for sykkelfest

Fra Norddalen i Lavkarittet. Foto: Torkil Emberland

For meg er terrengsykling lek, frihet og rekreasjon. Å teste sine egne grenser skjerper alt dette. Derfor har jeg i dag meldt meg på to av høstens flotteste ritt: Malangen Terreng og Lavkarittet. Det synes jeg også du skal gjøre.

Man trenger ikke være blodtrent O2-snapper eller ha sykkel i stivt priset karbon for å delta her. Det er nok å sette seg et mål om å fullføre. Det er kraft i et slikt mål.

Lavkarittet er "vårt Birkebeinerritt"; veldig mange og stadig flere snakker om dette som sitt store treningsmål. Kanskje står 600 på startstreken om 14 dager. Du kan velge den 68 kilometer lange løypa over fjellet. I historiske spor, med kulissser som truer med å ta pusten fra deg. Eller Lavka30, som starter i Skibotn; her får du med deg hele det siste, lekre stipartiet. Sjekk www.lavkarittet.no

I Malangen har de fått til en tredagers idrettsfest, som er innom løping og landeveisritt, før det ender med terrengsykling søndag. 40 kilometer i vakre Fjellbygda, og i år har de erstattet mye av grussyklinga med mer flott terrengsykling i løypas øverste del.

Stiflyt med Anna

Anna har aldri vært redd for å prøve, og er - tross sin beskjedenhet - tøffere enn de fleste. Derfor var det ingen brems da 8-åringen (snart ni!) gjorde sin entre på stien.

Det er alltid stort når ungene vokser inn i nye utfordringer. Som foreldre bærer de fleste av oss på et ønske om at de skal sette pris noen av det samme tingene som gir oss selv verdi; man kommer tettere på da.
Anna elsker å være ute - hun elsker å leke. Det er mer enn nok for å glede meg.

Her kan du sjekke flyten da hun debuterte på stien - Gunn Rita; watch out!
https://vimeo.com/45762819

Kjærestetur - Summer Edition

Har jeg sagt det før: At rikdom kan være mye, blant annet at ungene har besteforeldre som bare plutselig plukker dem opp. Og tar dem med på ferie ei hel uke. Jo, det har jeg vist sagt noe om. Og jeg har vist også vært innom at Kvaløya har sykkelstier som overgår det meste.

I kveld utnyttet kjæresten og meg det første, og fikk maks glede av det siste.

 Se Gretes kanonflyt på stien:

https://vimeo.com/45272559

Litt skrall filmkvalitet. Testet speilrefleksen; det var ikke noe særlig på levende bilder

Dessert på Middagsfjellet

Slike dager er til for å være ute - i alle fall når sommeren bare driver å småærter oss dag ut og dag inn. Da er det mer enn greit å ta desserten på Middagsfjellet. Rødvinen trengte vi ikke; med fjellmassivet og øylandskapet på utsiden av Kvaløya i fritt sikte, blir man rusa nok.

På formiddagen taua Gary meg ut. Forråsen var akkurat så digg som jeg hadde trodd. Jeg har sagt det mange ganger før; Straumsbukta har byens fineste sykkelstier. Disse dro nivået opp enda et hakk. Leken utfor, blodsmak opp og fryd i flytsonen. Og en utsikt som gjør det vanskelig å holde blikket på stien.