fredag 27. juli 2012

Klart for sykkelfest


Fra Norddalen i Lavkarittet. Foto: Torkil Emberland

For meg er terrengsykling lek, frihet og rekreasjon. Å teste sine egne grenser skjerper alt dette. Derfor har jeg i dag meldt meg på to av høstens flotteste ritt: Malangen Terreng og Lavkarittet. Det synes jeg også du skal gjøre.

Man trenger ikke være blodtrent O2-snapper eller ha sykkel i stivt priset karbon for å delta her. Det er nok å sette seg et mål om å fullføre. Det er kraft i et slikt mål.

Lavkarittet er "vårt Birkebeinerritt"; veldig mange og stadig flere snakker om dette som sitt store treningsmål. Kanskje står 600 på startstreken om 14 dager. Du kan velge den 68 kilometer lange løypa over fjellet. I historiske spor, med kulissser som truer med å ta pusten fra deg. Eller Lavka30, som starter i Skibotn; her får du med deg hele det siste, lekre stipartiet. Sjekk www.lavkarittet.no

I Malangen har de fått til en tredagers idrettsfest, som er innom løping og landeveisritt, før det ender med terrengsykling søndag. 40 kilometer i vakre Fjellbygda, og i år har de erstattet mye av grussyklinga med mer flott terrengsykling i løypas øverste del.



lørdag 14. juli 2012

Stiflyt med Anna

Anna har aldri vært redd for å prøve, og er - tross sin beskjedenhet - tøffere enn de fleste. Derfor var det ingen brems da 8-åringen (snart ni!) gjorde sin entre på stien.

Det er alltid stort når ungene vokser inn i nye utfordringer. Som foreldre bærer de fleste av oss på et ønske om at de skal sette pris noen av det samme tingene som gir oss selv verdi; man kommer tettere på da.
Anna elsker å være ute - hun elsker å leke. Det er mer enn nok for å glede meg.

Her kan du sjekke flyten da hun debuterte på stien - Gunn Rita; watch out!
https://vimeo.com/45762819

torsdag 5. juli 2012

Kjærestetur - Summer Edition



Har jeg sagt det før: At rikdom kan være mye, blant annet at ungene har besteforeldre som bare plutselig plukker dem opp. Og tar dem med på ferie ei hel uke. Jo, det har jeg vist sagt noe om. Og jeg har vist også vært innom at Kvaløya har sykkelstier som overgår det meste.
I kveld utnyttet kjæresten og meg det første, og fikk maks glede av det siste.

 Se Gretes kanonflyt på stien:

Litt skrall filmkvalitet. Testet speilrefleksen; det var ikke noe særlig på levende bilder

onsdag 4. juli 2012

Dessert på Middagsfjellet

Slike dager er til for å være ute - i alle fall når sommeren bare driver å småærter oss dag ut og dag inn. Da er det mer enn greit å ta desserten på Middagsfjellet. Rødvinen trengte vi ikke; med fjellmassivet og øylandskapet på utsiden av Kvaløya i fritt sikte, blir man rusa nok.




På formiddagen taua Gary meg ut. Forråsen var akkurat så digg som jeg hadde trodd. Jeg har sagt det mange ganger før; Straumsbukta har byens fineste sykkelstier. Disse dro nivået opp enda et hakk. Leken utfor, blodsmak opp og fryd i flytsonen. Og en utsikt som gjør det vanskelig å holde blikket på stien.

søndag 1. juli 2012

Ekspedisjon Eidkjosen


Ingen ekspedisjoner er så viktig som de små; de er også størst. Lørdag gjennomførte vi "Expedisjon Eidkjosen". Ekspedisjonsfargen var, som man ser, rosa/lilla. Forholdene for seriøse toppstøt og spennende etapper var de beste. Ekspedisjonsgraderstokken viste omlag 15 grader, også det perfekt. I marka var det tørt, fint og vi så spor etter opp til flere ville dyr.

Ekspedisjonsruten var Eidkjosveien 40 moh - Eidhaugen 114 moh - Kaldfjord skole 20 moh - Kaldfjord kirke 25 moh - Lomvasshaugen 78 moh - Kaldfjord kirke - Eide Handel 15 moh - Eidkjosveien.

På veien passerte vi det temmelig skumle stedet med navnet "Likhallaren" - på god avstand, må vite.

I alt drøyt fire kilometer. Ekspedisjonsmaten bestod av wraps, saft, brødskiver, kakao, bamsemums - og på Eide Handel; selvsagt softis.