søndag 28. april 2013

Perfekt servert

Storstolpan serverte perfekt i dag.

Nygrillet Eidepølsa, med tilbehør, for en komplett dag.
Vi ble sittende værfast på toppen. Lenge. Lenge nok til at det etterhvert ble trangt på det vesle platået.
For her var ikke et vindpust. Sola varmet.
Vi bygde borg - og Bård serverte nygrillet Eidepølsa: Byens beste.
En søndag for minneboka.
Det gikk rykter om pudderalarm på Stolpan allerede i går. Derfor var vi tidlig ute. På slike dager, da vi vet at trafikken blir stor og sola vil varme opp snøen, er det alltid en vinneroppskrift.
Flere luringer hadde funnet veien opp lørdag. Likevel: Denne store fjellsiden har plass til mange, og fortsatt så vi muligheter for urørte linjer. Heller ikke dem som hadde gjort alpin start, og stod på toppen allerede da vi gikk fra bilen, kunne forstyrre det.
Knusktør snø, passe hardt underlag, sol som varmet solid og som sagt ikke et vindpust.
På slike dager er Storstolpen Kvaløyas fineste skifjell.
Takk for turen, Bård, Terje og Trond.
Her er Trond sin historie og enda flere bilder fra turen:
http://teleskiers.blogspot.no/2013/04/solpudder-og-folkevandring-til.html?spref=fb


lørdag 27. april 2013

Sesongåpning på beste vestkant


Selv med en knapp meter snødybde på plenen og skiføre i høyden på sitt ypperste, byr Kvaløya allerede på lekre sykkelstier.


Jeg har siklet på sykkelfilmer og minner fra i fjor i flere uker allerede. I dag var det tid for  sesongåpning. Og det på Kvaløyas aller beste vestkant, Brensholmen og Sommarøy. Her er det lite vinter som legger seg. Man trenger heller ikke vente på at stiene skal tørke opp, mange steder finnes berg i dagen som er velegnet for digg sykling.

Med kulisser på øverste hylle, blir turdagen fort komplett.




Begge foto: Grete Jakobsen

Så vil jeg bare ile til: Vis maks respekt for de stiene som nå tiner frem. De tåler lite, før de er et stort gjørmehull. Kunsten nå, er derfor å beherske seg. Det aller beste du kan gjøre er å trille sykkelen opp der det er bløtt: slitasjen nedover er minimal, om du ligger unna å låse bakhjulet. Sjekk også de nevnte bergene utenfor stiene, du vil ikke angre.

Allerede nå er det greit å etablere godt stivett. NOTS-reglene er en fin rettesnor for oss alle, for som de sier: Fine stier er ikke en rettighet, de er et privilegium:

1. Vær omtenksom og hyggelig med turgåere.
2. Du har alltid vikeplikt for fotgjengere.
3. Begrens farten slik at du ikke er til fare eller ulempe for andre, særlig langs veier og stier som innbyr til høy hastighet, eller i uoversiktelige partier.
4. Brems ned i gangfart i god tid før du passerer andre på en smal sti.
5. Ikke lag nye spor. Dersom du ikke har ferdighetene til å forsere en hindring, gå av sykkelen.
6. Unngå å sykle på spesielt sårbare stier like etter perioder med mye nedbør.
7. Ikke lag stiene bredere ved å sykle utenom vanndammer eller hindringer.
8. Bær sykkelen gjennom myrområder slik at det ikke dannes nye spor.
9. Ikke lås bakhjulet i bratte nedoverbakker.
10. Dersom to syklister møtes i en bakke, har den som sykler oppover forkjørsrett.

mandag 15. april 2013

Toppturen som kan bli en folkefest

Søndag gikk jeg for første gang topptur med startnummer på. Det skal jeg gjøre igjen - og jeg håper Blåtind Arctic Race klarer å samle mange ganger deltakerantallet allerede til neste år. Både arrangøren og alle toppturglade fortjener at dette blir en folkefest.

Foto: Vidar Dons Lindrupsen, Nordlys
Bildet over viser verdenseliten, mens de klatrer opp Blåtinden - eller "Den Sovende Soldat", som dette fantastiske skifjellet blir kalt. Blåtind Arctic Race har imidlertid i seg alt som skal til for at det kan bli også en folkesfest. Det kan bli det lokale toppturfolkets "nasjonaldag". En dag der vi møtes i felles interesse, på tvers av alle nivåer - i trygge og flotte omgivelser.
Og måler litt krefter.
Disse gjorde søndagens "konkurranse" til en happening -
 den delen av dette arrangementet fortjener større oppslutning.

Skifjellet er nevnt: Både turen opp, utsikten og nedkjøringen er prima. Triveligere arrangører finner du ikke. Stemningen er bare bra. De ivaretar dessuten alle sider ved sikkerheten til fjells. Søndag gjorde været (lavt skydekke) ved start, at ingen fikk slippe helt til topps.
Større og bedre premiebord finner du ikke noe sted. Så godt som alle deltakerne forlot premieutdelingen med premier verdt mer enn den superbeskjedne startkontingenten de hadde investert. De aller heldigste - og dem var det mange av - gikk derfra med rådyre randoneeski, toppturrsko eller skihjelmer i superklasse.

Her er en stemningsrapport fra en tur i fjor, og også en film som viser hvor digg det kan være kjøre hjem fra Blåtinden: http://arcticbikefun.blogspot.no/2012/04/perfekt-paskepunktum.html
 
Jeg ser ingen grunn til at ikke dette arrangementet skal samle like mange deltakere som en en del av de lokale turrennene i langrenn, terrengsykkelrittet Lavkarittet og andre kraftprøver som appelerer til flere enn den ypperste og mest spesialiserte eliten. Rekrutteringsgrunnlaget er stort, selv i et konservativt innstilt toppturmiljø: Aldri har flere gått topptur i Troms.
Da må naturligvis arrangøren ta noen grep, først og fremst for å skape oppmerksomhet rundt lavterskeldelen av arrangementet. Mine innspill rundt dette, har jeg delt med arrangøren.
Jeg var debutant i denne konkurranseformen lørdag: Selv er jeg vel noe midt mellom en mosjonist uten særlige målsetninger og en småhyper firebarnsfar i slutten av 40-årene med uhelbredelig konkurranseglede. For meg fristet dette til mer. Fordi det var knakende moro å gå topptur også med startnummer på. Dessuten var det en herlig fysisk utfordring.
Jeg håper også du tar utfordringen neste år.
Kanskje vi ses på Skittentind Rando her på Kvaløya allerede til helga?
Starten for aktive mosjonister er gått.
Til neste år går vi for minst dobbelt så stort startfelt.
Foto: Ivar Løvland, Nye Troms