onsdag 5. august 2015

Terrengsykling på Senja

Senja er ei eventyrøy - også for terrengsykling. Masse flyt, teknisk moro og tøffe nedkjøringer - men alt for få tohjulinger utenom bilveiene.

Riven mot Husøya

Hele sørøst-siden er nok den som egner seg best - fra Skrolsvik lengst sør til Lysnes i nord. Her finner du fantastiske flystier nesten hele veien.
Skogsdrift, bra med sau og mange turstier gjør denne lange siden av Senja til et sti-eldorado - enten du vil utfordre fart, teknikk eller snappe O2. I motsetning til baksiden av Senja, er det på sørøst-siden lite stein og masse stier med myk skogsbunn. Det er heller ikke like stupbratt.
Men: det er godbiter også på yttersida.

Klikk herfor en liten filmteaser fra området der jeg sykler mest. Mer om dette lenger ned.

Rubbestad - Dyrøya rett foran
(klikk på bildene for veldig mye bedre gjengivelse)

Du finner en del Strava-spor på i venstremeny "Sykkelspor".

Her er noen av områdene jeg har syklet - fra sør mot nord:

Sjursvikfjellet ligger lengst i vest, forbi Skrolsvik. Populær tursti, som starter på et eide ved Finnjorda. Krevende enduro/down-hill. Du skal være hakket over gjennomsnittet tøff i skallen - og like grov stein, for å stortrives her. For suverene kveldsfoto, derimot, er turen en perfekt spot.

Felg i solnedgang på Sjursviktinden

Å er ei lita bygd midt mellom Skrolsvik og Stonglandet. Flere muligheter. Inn Ådalen og opp til Hillesåsen er en fin grustur. Tidlig i stigningene kan du ta inn mot øst, på en traktorvei/sti på sørsiden av Storbunkevatnet. Også stien nordover, over Bunkheia, er rimelig grei. Ved havet kommer du til en flott sandstrand.
Stien opp til Åkollen er også (stort sett) syklende; pushbike opp fra ca. halvveis, og stedvis krevende ned.

Stonglandet  byr på mange og varierte muligheter.
Turen fra Hofsøya ut mot Stangodden er smellvakker. Fin sti, flere badestrender. Du kan også ta den lokale Ti på Topp-stien opp til Stangnesfjellet - eller sykle hele veien rundt til Stangnes.
Leirpollfjellet på 249 moh. er min lokale favoritt. En fantastisk sti, som gir flyt i to sammenhengende kilometer.
Du kan også sykle etter traktorvei og god sti på nordsiden av Leirpolfjellet, fra Valvågen til Nygård.


Leirpollfjellet

Ånderdalen er kjent for sin urskog og fantastisk fine natur. Det er gjort masse godt arbeid med stien de siste årene, blant annet omfattende klopping. Du kan sykle helt til Åndervatnet, men må av og på sykkelen i korte og lengre perioder. Ta med pølser for bålgrilling ved Åndervatnet - eller fiskestang.

Skatvikfjellet er et kanon endurofjell, men krever at du har ferdighetene inne. Det er pushbike hele veien fra start i Rotvika. Den beste syklinga har du ned fra høyde 366. Litt risting i perioder, og et par spenstige crux - men også mye flyt. Over 366 er det mye stein og uryddig sykling, men noen artige partier.

Skatvikfjellet

Sjekk film ned fra Skatvikfjellet ved å trykke her.

Fra Brygghaugen går det en flott sti helt ned til Tranøybotn. Start på merket sti, en knapp kilometer inn grusveien som går på nordsiden av Litjevatnet og mot Høgholtet.

Tursti fra Brygghaug til Tranøybotn

Vesterfjell har flere mil med stier, grusveier og traktorveier av varierende kvalitet. Gode startsteder er Østheim, nordsiden av bygda, gården ved Halvorsli (start for lokal Ti på Topp-tur til Gammelveten) eller grusveien som går nordover fra hovedveien, 600-700 meter nord for Øverbotn skole.
I dette området har det vært mye skogdrift og det er mye husdyr i terrenget. Stiene i området er derfor jevnt over bra, men stedvis teknisk. Det er også bra med grus- og traktorveier i området. Siden det er mye dyr i området, så gjelder to ting: Hold portene stengt og hold øynene åpen.
Ti på Topp-stien ned fra Gammelveten, mot sørvest, er en lang og morsom endurosti. Stedvis teknisk mot toppen, fantastisk flyt siste halvdel. Her må du være særlig våken for gående, da stien har jevn trafikk.

Fantastisk stiflyt ned fra Gammelveten

Nattmålshaugen på Vangsvikfjellet. Småteknisk og artig nedkjøring mot nordøst - roligere i motsatt retning; som også er normal inngang.

Storvassåsen er sammen med områdene Vangsvikfjellet og Rubbestadåsen min "hjemmebane". Her er det flere mil med stier, i superlekkert terreng, og du kan leke i mange dager uten å gå lei. Her snakker man stiflyt på sitt beste. Du finner flere spor i venstremargen, under "sykkelspor". Enjoy! Bedre får du det ikke. Om man skal fordele, så er det mest stisykling rundt Storvassåsen, O2-snapping på Vangsvikfjellet og superb enduro fra Rubbestad. Men alle stedene har litt av alt, en mix på 2-3 timer er derfor perfekt. Den suverent beste enduroløypa kommer ned langs en DNT-sti på vestsiden av Rubbestad. Vær obs på at dette er en mye brukt tursti for fotgjengere, så begrens farten i de mest uoversiktlige svingene. Obs2! Om du starter fra masta på toppen, skal du forbi et par korte partier der det blir riktig ubehagelig om du ikke hopper av sykkelen før du stuper utfor. Det beste er derfor å trille sporet opp, og ikke via grusveien på andre sida.
Bli med ned fra Rubbestad ved å trykke her. Drepende kjedelig og alt for lang hjelmfilm - men du får kjenne fristelsen.
Rubbestad kan også sykles opp, og naturligvis ned, via naturstien som starter midt i asfaltbakkene ned til Vangsvik og snor seg på sørsiden av Rubbestadfjellet.

Fra Vangsvikfjellet finner du ei artig enduroløype, forbi Svinvatnet, som ender ytterst (nord) i bygda. Gå opp over et gjengrodd jorde rett før siste huset og følg stien så langt du kan.
Det finnes et par andre småbratte, litt kortere 4-hjuls-varianter litt lenger øst fra Vangsvikfjellet og ned til Vangsvika.
Du avslutter naturligvis økta med et deilig bad i Storvatnet, som i sommersesongen holder jevnt god temperatur.

Filmen lenger opp i saken er fra disse områdene. Her er noen flere, korte snutter:

Stiflyt rundt Storvassåsen1 og mer sommerlig 2.
Høst ned forbi Svinvatnet og på Storvasåsen.

 Storvassåsen

Mot Rubbestad

Rubbestad - mer flyt hjem

Silsandmarka har et vel av muligheter. Bruk Silandhallen som utgangspunkt, og hiv deg i syklinga. Små, herlige singletracks i kolleområdene rett bak. Det er også mulig å binde sammen mot Tortenlia fra disse i vest. Tortenlikollen kan gjøres normalveien opp etter lysløypa fra Silsandhallen. Da har du veldig god sti hele veien. Gjør du denne varianten også ned igjen (anbefales), se opp for fotgjengere da det er en populær nærtur. På vei hjem er det verdt å prøve avstikkeren ned til bygda Tortenlia. Den starter ca 150 ned fra toppen, stikker ut til høyre og er langt mer teknisk.
Vil du sykle en god langtur, finner du mindre stier fra Tortenlikollen til Nattmålshøgda. Stien starter 15-20 meter til venstre for Tortenlikollen når du kommer opp normalveien til den.

Høglia, Kvanlia, Nattmålshøgda er stedvis vevd sammen av et tett stinett. Beitedyr har laget massevis av fantastisk artige singletracks, men vær våken for sau i "veibanen" - og regn med masse sauedritt i dekkene. For Høglia kan du parkere ved samfunnshuset, og sykle inn traktorveien noen hundre meter lenger øst. Nattmålshøgda når du fra både Grønlia og sørsiden av Grasmyrskogvatnet. En mulighet er å parkere på stor fiske-p-plass, ca 3 km. opp fra Grasmyrskogbotn. Rett på andre siden av veien starter stien; den blir tydeligere bare 20 meter inn i skauen.

Nattmålstinden er en lang og grei grusvei. Start fra Grasmyrskogen, og klatre deg opp til 552 moh.

Sør- og Nord-Heggedalen
Disse har jeg ikke syklet selv, men har hørt skal være mulig. Må prøves. Start fra en av sidene.

Skårlifjellet er en god, lokal Ti på Topp-sti som starter fra bygda Vangshamn, litt forbi Lysnes. Dette er en skjult perle, med fin flyt og en del tekniske partier - men aldri veldig bratt. Enduro, og opp er det mye pushbike.

Det er vanskelig å finne de helt store sykkelstiene på yttersida av Senja, der fjellene og kulissene er som aller råest. Til det er det for mye stein og skrenter - og oftest for bratt, rett og slett. Sykkelturene blir derfor veldig avbrutt, med mye bæring. Yttersida har kulisser for ditt feteste sykkelbilde. Her er fire turer som er verdt en tur med endurosykkelen:

Kvannaksla/Astridtinden har jeg dessverre ikke fått gjort - men den står helt øverst på have-to-do-lista. Rapportene forteller om en kanonsti ganske lenge. Flyt, fart, tekniske partier, bratt - alt i fin variasjon. Og litt myr. Inn i mellom må du også tråkke. Der fjellet reiser seg mot Astridtinden, er det på tide å enten gå til fots helt opp for å beundre utsikten - eller snu sykkelen og sette fart nedover.

Riven er en herlig fjellkam innerst i Øyfjorden. Stien er stor, og byr på teknisk endurosykling; teknisk fordi det er en del stein, småbratt og svingete. Dessuten et par veldig bratte ytterkanter. Få partier som gir stor fart. Stien er utrolig fotogen.

Riven

Husfjellet er et artig endurofjell. Når man legger summen av ok sykling og spektakulær utsikt, blir den raskt en Senja-favoritt. Investeringen er halvannen time push-bike - belønningen er klassisk, bratt yttersida-utsikt. Og drøyt to kilometer med enduro fra topp til fjæra.
Ikke ta stien som går rett opp gjennom skauen, fra en traktorvei, et par hundre meter fra kirka. Følg heller traktorveien mot høyre, og du finner en ny sti som leder deg i riktig retning via Sommardalen og deretter til topps.
Den øverste halvdelen i stort sett ren jord- og steinbunn - med noen cruix. Du finner beskrivelse ved å trykke her.


Husfjellet. Lavt skydekke da jeg var der, men du får en følelse av hva det dreier seg om.

 Du tar sykkelen med deg helt til topps

...og gunner hjem med bratte ytterkanter.

Torsken preges, som de fleste stedene på yttersida av Senja, av steinete bunn. Det lokale turmiljøet har akkurat laget en natursti opp mot Klubban. Pushbike opp, men du sitter på endurosykkelen hele veien ned fra om lag 400 høydemeter.

Torsken
Det er garantert masse mer. Del gjerne om du har noen perler som også andre bør få ta del i.

lørdag 1. august 2015

Drømmetur til Sverige

Holymalony, for en sinnsykt flott sykkeltur! Signaldalen til Pältsa er kanskje den fineste sykkelturen du kan gjøre i Troms.

Flyt langs nordeuropas lengste morenerygg (trykk på bildet for større utgaver og bedre kvalitet)


På veien får du med deg nordeuropas lengste morenerygg: 11 kilometer eventyrlig flytsti, som binder Norge og Sverige sammen - fra like etter Gappohytta og nesten helt frem til svenske Pältsastugan.
Tur/retur legger du bak deg drøyt 46 kilometer. Du sitter på setet så godt som hver eneste meter om du vil, og har litt ferdigheter gjennom de få steinpartiene du møter.
Også elvekryssingene går som en lek.

Takk til Roar, Jon og Thorleif - en særlig takk til Thorleif for initiativet.

Vendepunktet. Pältsastugan: Thorleif, Jon, Roar og bloggeren.

Vi var skeptisk da vi kjørte inn. Både fra Tromsø og fra Senja møtte vi lavt skydekke og våte forhold. Alt hang lavt i fjellene, også opp gjennom Signaldalen. Fra turens høyeste punkt, ved Gappo, åpnet alt seg helt opp. Sol, vindstille, flyt, lek, fryd og hyggelig selskap fra en zillion mygg preget resten av turen.

Trykk her for Garmin-spor av turen. 
Trykk her for en annen, fantastisk langtur i svensk villmark.

Vi startet turen helt øverst i Signaldalen, fra Rognli. Første etappe går langs en god traktorvei, som blir til en fin-fin firehjulsvei som stiger jevnt til like over skoggrensa. Følg firehjulsveien ved skoggrensa - ikke den steinete DNT-stien. 
Oppe på platået får du pusten tilbake, og kommer raskt til Gappohytta drøyt 700 meter over havet. 

Været i starten var sånn passe, men Thorleif kunne vei - og pekte retning.

Fin bru like etter Gappo - morenryggens norske start like foran.

Fra Gappo sykler du noen hundre meter, runder en fjellknaus - og 10 kilometer morenerygg åpenbarer seg. Det er mulig å miste pusten av mindre. Dette er terrengsykling på sitt aller fineste; en stisyklists våte drøm, der du flyter opp egga - med rå kulisser på alle kanter.
Det eneste som forstyrrer flyten, er at slike opplevelser bare må fotograferes.
PS! Prøv høyresiden av Gabhojavri, like etter at du har forlatt Gappo. Da unngår du den vesle steinen denne lange sykkelturen har, og du ledes naturlig inn på morenen i andre enden av vatnet. Litt lenger, men langt mer behagelig.

Majesteter på over 1400 meter følger med deg underveis langs morenen.

Dagens første punktering

 Litt guts, og også elvekryssinger blir en lek. Og underholdning for fotfolket.

...mens noen har så lett sykkel at den bare holder seg oppå vannet.

Pältastugan er bemannet i sommersesongen, og stugverten hilser deg velkommen fra trappa. Varm, svensk gjestfrihet. Her kan du overnatte, om du vil - eller bare slappe av og lage din egen mat med medbragt. Vi valgte det siste, i et herremåltid. Finlenderne som kom vandrende opp fra andre siden, holdt seg til badstuen.
Like ved hytta, renner en bekk som kommer opp av et naturlig oppkomme. Her er det rigget til med badekulp, som holder fine fire grader. 
Et bad her er obligatorisk.

Roar gir uttrykk for hva han synes om badetemperaturen.

Stappmett på Mr. Lee sine nudler, skinke og hvitløk vinket vi farvell til stugverten. Til Pältsa var det på gjensyn. Dette er en tur som må gjentas. 
Vil du gjøre sykkelturen enda lenger, drar du til med de siste drøye tre milene ned til den nordsvenske bygda Keinovuopio.

Tidsbruk: Vi var ni timer på tur - fem av dem syklet vi i veldig rolig tempo, godt inne i komfortsone 1. Resten ble brukt til pauser og prat på Gappohytta og underveis, middag og bad på Pältsastugan, sju-åtte fotoshoots og to punkteringer.

 Samme flyten hjem.

Dagens andre punktering: humøret er på topp. 

Takk for turen, folkens.