lørdag 16. september 2017

Xtrem råskap - Xtremt vennskap

Det kjipeste med Skaidi Xtreme er ikke alle de vonde bakkene, all den bunnløse gjørma eller alle de vilt tekniske partiene som pusher frykten. Det kjipeste er at det er et helt år til neste gang.


Hva er det med dette rittet, som i mot alle odds og i mot hele hovedstrømmen styrker sin posisjon år for år? Som øker deltakerantallet, der andre stuper og må avlyse. Som høster lovord hos alle som snakker om terrengsykling med startnummer på. Fra nord til sør - og ut i Europa. Som ikke arrangeres der folk flest bor, men på et sted der nærmeste sykkelmiljø er en times kjøring unna.
Et ritt som de fleste av oss må reise i mange timer til - vi, vi starter vår reise to dager før.

Sjekk bankettfilmen til årets Skaidi Xtreme her.

Bedre kan det ikke bli


Skaidi Xtreme har knekt en egentlig utrolig enkel kode. De lar vennskap, vertsskap og trivsel være rammen om alt de gjør. Dette er så sterkt, at når du spytter blod, lungene er most og beina fylt med syre der ute på Skaidi-vidda; ja, så bæres du også der ute frem av fellesskapet.
Selv når du er helt alene, med bare din egen smerte.

Her kan du lese mer om det helt unike konseptet som møter deg i Skaidi.

Når du pakker dette inn i et proft arrangement og ei løype som er noe helt utenom det vanlige. Ei løype som får deg til å elske gjørme og røffe opp- og nedkjøringer - som du kan snakke om hele kvelden og også de neste dagene. Med alle som er der og alle som skulle ønske de var der. Da har du et produkt som veldig få andre har.
Slagordet "raw, rough, real" er virkelig treffende.

Takk for et helvetes ritt - les om dette her

Du hentes og kjøres tilbake til Hurtigruta i buss, alt inkludert i startavgiften - og den alltid smørblide buss-sjåfør Gunnar Høynes hadde også i år tatt ei hel uke fri for å jobbe dugnad.

 Susanne - oppe tidlig og sent - hun dama som aldri kan gjøre nok for at det skal bli maksimalt hyggelig for deg.

Vertsskapet yter så mye service at man nesten blir flau

Det er selvsagt heller ikke uvesentlig, men utgjør også en forskjell, at du får enormt mye igjen for påmeldingspengene. I form av lokal mat, sosiale opplevelser og en stemning som fester seg i kroppen.
Og er du blant de hundre første som melder seg på, får du verdens tøffeste sykkeltrøye med på kjøpet.

I dagene før rittet serveres lokale opplevelser; i år gikk hovedturen med sykkel og buss til Nordkapp-platået. Der isen brytes og praten flyter like godt og naturlig mellom en verdensstjerne og en nybegynner der ingen av de to egentlig vet hva han/hun er påmeldt til, som mellom knivskarpe konkurrenter.
Det samme kvelden før dagen, på en helt egen løperkveld - under åpen himmel i skarp høstluft, med lokal trubadur og (selvsagt) enda mer lokal mat.

Og etter målgang er det bankett (med det ypperste av lokal mat, selvsagt), til langt ut i morgentimene, som er så fulltegnet at ikke alle får plass.

Man kan heller aldri la være å nevne den fantastiske gjengen fra Hammerfest Sykkelklubb: Ledet an av verdens mest energiske ektepar Susanne og Odd-Peder - men også av Øyvind, Joachim og alle de andre som jeg ikke kan navnene på. De holder stålkontrollert i hver sin tråd og alle vil deg bare alt godt. Hele tiden.

 Dagen før dagen, felles tur og lunsj med reindrifta. Goooood stemning.

 Lokal mat - og bålkaffe


I sum blir det en opplevelse som ikke bare blir et årets høydepunkt, men også et avhengighetsforhold.
340 dager igjen...

Vi reiser med Hurtigruten. Opp torsdag og hjem søndag - det gir opplevelsen og vennskapet, en ekstra dimensjon. PS! Harstadværingene var slitne, og sov da bildet ble tatt - på tidlig ettermiddag.








 Litt krasjing hører med - det gikk bra



 Stjernene kjører sykkelskole for kidsa

 Debutant Audun Domås Pedersen er storfornøyd med opplevelsen

Kaldfornia Sykkelklubb langt fremme - Ole-Martin Pettersen

Hildegunn Gjertrud Hovdenak - råskap bak styret


 Løperkveld kvelden før dagen, med lokal trubadur, mat og drikke - og maks stemning


Sjefen sjøl, og rittets store inspirator; Alltid tilstedeværende Odd-Peder, setter alle inn i fryd og luner som venter i årets løype

Foto: Zbigniew "Ziggi" Wantuch, Frank Rune Isaksen, Pål Jakobsen


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar