lørdag 25. august 2012

Nytt prosjekt


Mens mange sliter seg over fjellet fra Rena til Lillehammer på snart asfalterte løyper, leker andre av oss i bakgården. På ekte stimoro. Kvantoryggen er et nytt prosjekt, som binder Håkøybotn og Straumsbukta sammen.

Når kultiveringsarbeidet på denne er fullført kan du sitte nesten sammenhengende på sti fra Selnes til Straumsbukta, og opp til selveste Grønnlibruna. Da snakker vi flere mil, uten at du krysser ditt eget spor.

...og mens vi er inne på lekkebiskene på Sør-Kvaløya: Rett den største takken du kan få til, til stigründerne Tor Edgar Ripman, Terje Karlsen og Thorleif Svendsen, som har drevet på med ryddearbeid i Straumsbukta i årevis. Slik at alle vi andre kan leke.

Litt film fra Kvanto-moroa: https://vimeo.com/48173187

onsdag 15. august 2012

sesongskifte



August er sesongskifte. Fra store til små hjul. Fra bortoverfokus til langt flere linjer nedover - fra rittfokus til enda mer lek. Høsten er tid for å lete etter nye stier og spor. I dag tok jeg jomfrua på en liten lekkerbisken i Storelvadalen.

Fra skoggrensa snor deg seg en herlig flytsti innover Storelvadalen, avbrutt av noen fjellbekker på tvers. Ubesudlet og ren, fri for sykkelspor. Når stien går ut "i null" et stykke inn, cruiser man lett på den fine lyngen. Her kan man snu der fjellet reiser seg, og sikte samme vei ned. Eller man kan dra sykkelen opp bakkene, og gjøre et av to:
-          Vende rett ned igjen, for frisk fjellsykling i stiløst terreng. Bra dempervandring er en klar fordel.
-          Vende ned over Rødtinden; det er en fartsfyllt og herlig tur. Se opp for fotgjengere (og ei solid busk på tvers ca ved skoggrensa)


Her er en liten smakebit fra Storelvadelen i dag:
https://vimeo.com/47638770

lørdag 11. august 2012

En suksess fordi det er knallhardt


Lavkarittet skal være hardt. Knallhardt. Det er jo årets store treningsmål for veldig mange, og derfor en personlig test på egen fysisk dugelighet. Slik var det også for meg. Årets Lavkaritt går rett inn blant mine livs fineste sykkelopplevelser.

Det er klart det betyr noe at man i godt voksen alder perser med nesten 15 minutter.
Men det er ikke tiden som er hovedgevinsten. Lavkarittet har lyktes med å skape et produkt som gjør gjør at man blir ekte glad i arrangementet. Det er derfor de setter rekord år etter år. Så også i år: Deltakerrekord og løyperekord. Og hadde man målt deltakernes tilfredshet med arrangements gjennomføring og løype, er jeg sikker på at det også her hadde blitt rekord i år.


Lavka-løypa er knallhard. Den stiger fra havnivå til "himmels", man får ikke "fred" før man er vel 800 moh. Da har man vært gjennom teknisk krevende stigninger, som ikke gir noe hvile. Deretter er det nesten to mil på røffe grusveier over fjellet. Og når alle tror rittet "er ferdig", kastes man inn i halvannen mil med superlekker stisykling i brede spor på tørre furumoer.

Men det er akkurat dette som er Lavkarittets suksess: Det er en fysisk og mental prøve. En prøve man forbereder seg ulikt til, men som man - uansett slutttid - kan briske seg med å ha fullført. Det er en prestasjon, ganske enkelt.
Derfor er Lavkarittet blitt Nord-Norges desidert største terrengritt; fordi de har turt å lage en kraftprøve, som for mange er så stor at de akkurat klarer å komme seg igjennom. Som er så stor, at dette blir årets eller sommerens store og kanskje ene treningsmål.
Derfor er jeg også sikker på at så godt som alle de som syklet over fjellet i år, kommer tilbake også neste år.
Mitt søskenbarn oppsumerte perfekt på sin facebookvegg: "To finish last, you first have to finsish".


Lavka30 og barnerittet er også en suksess, med betydelig potensiale. Stemningen i målområdet er tvers gjennom trivelig og god. Og med Norges beste speaker, Asgeir Moberg, ved mikrofonen bindes det hele perfekt sammen.

Hyll-hyll, Skibotn IL og lokalsamfunnet. Takk til brødrene Steinnes, i særdeleshet. Dere har skapt noe unikt.
Det eneste som er synd, er at det er et helt år til neste gang.