fredag 20. juni 2014

Perfekt for fuktige dager

For en sykkeljunkie er været om dagen trøstesløst. Når det blir så fuktig som nå, gjelder det å ha is i magen. Kjøre forsiktig, og ligge unna de mest sårbare områdene. Tromsøya er er bra alternativ på slike dager.


Sjekk bare 40 kjappe sekunder fra ettermidagens stimoro på Tromsøya.
Snur film ved å trykke her.

Fra Straumsbukta er oppfordringen fra lokalbefolkningen ikke til å ta feil av: La sesongen stå på vent til det tørker opp. Det bør være lett å følge en så klar oppfordring. Ingen av oss er tjent med å komme på kant med lokale grunneiere; vi har alt å tjene på å spille på parti med dem - og vi må alle lett innrømme at når vi blir mange på stien, blir sporene fort stygge. Og gjørmehullene dype. Da er skaden fort uopprettelig.
Vurder derfor gjerne noe annet, om Grønlibruna står på timeplanen denne helga.

Det samme gjelder store deler av fastlandet.


På slike dager er Tromsøya et godt alternativ. Den er virkelig et eldorado for en som er sulteforet på stilek. På Tromsøya finnes stier i alle varianter: små, store, teknisk krevende, bratte, slake. Det er lett å finne noe for enhver smak.
Også her bør vi ligge unna de mest slitte og utsatte stiene når regnet bøtter ned som nå. Likevel er det så mye å ta av, at det er lett å finne noe for enhver smak.


onsdag 18. juni 2014

Summer moves on

Ikke tør snø på Kattfjordeidet lenger, men den lokale sommeren fortsetter å holde skyhøyt nivå. I år blir det sesong på Kvaløya også i juli - garantert.

Så happy blir man når man må bo i Oslo til daglig, 
men får komme hjem til lykkeland

I dag var turfølget ekstra bra. På fleip spurte jeg min eldste datter Margrethe - hjemme på snarvisitt - rett før avgang om hun ville slenge seg med. Det gjorde hun tvert. Det er sagt før: Det er lykke på øverste hylle å ha aktive unger. 
Turer som dette: en helt uventet topptur sammen på ski i bakgården 18. juni, er en opplevelse som for oss begge går inn som hovedkapittel i den store minneboka.

Årets beste turfølge

Stilikonet Terje setter standarden

...mens Margrethe hadde årets første tur med fast hæl ;)

Crux med bra vannføring i siste renna

Trond finner perfekt utgang




mandag 16. juni 2014

Åtte måneder i strekk - og fortsatt ikke slutt


Det er i sannhet et fantastisk sted vi bor. I dag var det nøyaktig åtte måneder siden årets topptursesong startet. Det ble markert med nystrøken tørsnø - og fem minus (!) på toppen av Steinskartinden.

Trond sprayer rekordsent pudder

Dagen i dag begynte på best mulig måte: kraftige snøbyger på vei til jobben. Da vi fant veien til Steinskartinden like etter barne-TV, var lekekassen fortsatt fylt med den beste tørrsnøen.
Det var knapt til å tro. Vi snakker 16. juni.
Og føret var på alle måter veldig mye bedre enn da årets sesong startet på Kvaløya, allerede 16. oktober i fjor. Du kan se en film fra kjøring i steinura her.

Drøye fem minutter bæring over myra, og vi var på den første snøen. Herfra var det sporsnø hele veien, og fra midten av fjellsiden altså helt tør nysnø. Så fristende ble det, at vi svidde av en bonustur i de urørte flankene til venstre for hovedruta - før toppstøtet. 
Helt oppe var det greit med folk i dag. To-tre før oss - og folk på rekke og rad bak.

Og det beste av alt: Jeg trodde i går, at dagens topptur skulle bli sesongens siste. Det blir det ganske sikkert ikke. Det er nemlig meldt rimelig bra skiføre - og kanskje nytt påfyll - ut denne uka. 
Sommeren får bare vente, den. For jeg velger meg også juni.

Nils Christian i en urørt bolle

Perfekt juniflyt for Trond.

Bloggeren i frydefull lek. Foto: Trond I.

Litt ski på sekk, før du er i lekekassen. Foto: Nils Chr. F.

 Torkil, Kjetil, Nils Chr. og Trond nyter livet der det er best: på toppen.

 ...livet er i sannhet digg! Foto: Nils Chr. F.


Nils Christian setter perfekt åttetall.

Takk for i år... Noooope!! Foto: Trond I.















tirsdag 10. juni 2014

Blomster små...

Noen gjør seg best før de slår ut i full blomst. Disse veldig små skapningene gjorde seg skikkelig smellvakre, der de strakk seg i midnattsola.


Den er ikke store saken: en liten knopp på cirka en halv centimeter. Med litt hjelp, heller vi mot at det er en Potentilla erecta. Eller på godt norsk: Tepperot. Ikke fullt så fin, når den er fylt med småfluer om en uke eller tre.

Det er tiden nå, for å bøye seg ned. Lete etter de små kunstverkene, de som du ikke ser fra ståhøyde. Nå, når de knopper, er mange spesielt intens både i form og farge. 
Du tåler litt grønske på knærne for en slik turopplevelse.




søndag 8. juni 2014

Lekeparken åpnet

Sist helg var det nesten en meter snø utfor hytta - denne helga var hele lekeparken tint frem.


Det er et av vårens desiderte høydepunkt: Når stiene rundt hytta på Senja inviterer til årets første tur. I helga bød de seg frem stort sett knusktør og fast.
Litt vårrengjøring av kvist, kvast og noen trær som vinteren hadde tatt knekken på - så var verdens desidert fineste lekepark åpnet.

søndag 1. juni 2014

Små stier - stor glede

For meg finnes det knapt noen større personlig glede enn å ha aktive unger. Det gjør ikke noe at de også lettbedt kaster seg ut i de samme utfordringene som man selv trives med.

Små stier - stor glede

I dag havnet terrengsykling på programmet. Litt tilfeldig: egentlig helt på impuls ramlet forslaget inn mens vi kjørte hjem fra hytta. Ganske enkelt fordi ettermiddagsværet tillot akkurat det.
Og siden vi to voksne heldigvis aldri har sluttet å leke, vet vi hvor lekekassen er.

Det er ikke den lengste mila, den høyeste toppen eller den tøffeste kjøringa som betyr noe - selv om også det er artig. Til sin tid. I dag fant vi tørre og snille stier. Akkurat passe teknisk utfordrende til at det ble litt fart, fin spenning og bare et par-tre velt. Men ingen varige sår - bare fornøyde unger.
Med en slik avslutning på langhelga, er det lett å ta fatt på en ny hektisk uke.

Fine flytstier

...akkurat passe utfordrende: litt på grensa


Stor og liten - samme lekekasse