tirsdag 27. november 2012

Mørketidslyset

Det er mørketid; det er en tid som for noen kan benyttes til å våkne.


Kattfjordeidet er stedet for de aller heftigste naturopplevelsene, hele året - twenty-four-seven. Og her; her er det altså noen ser for seg en fremtidig skytebane. Det er umulig å forstå.
De skulle vært med ut, også i dag.


Vel: Nå skal ikke skyteskivene legges høyt til fjells, dersom det utenkelige skulle skje. Den uerstattelige naturopplevelsen som hele dette området byr på; byens desidert heftigste alpeterreng, vil likevel bli skutt i filler. Høyt som lavt. Støyen, inngrepene, forsuringen.
Varige verdier blir en skytevoll for all fremtid.
Galskap flyttes fra et sted til et annet.

Nabolag vil få sin livskvalitet kraftig desimert, men egentlig angår dette oss alle. Tobente, firbente, bevingede. Også disse, som satt høyt i dag for å suge til seg siste rest av 2012-sola:

 
Så, for å gjenta meg selv.Vær snill, alle dere mine kjente som beslutter: Mørketiden kan også benyttes til å våkne. Aldri er året skjørere enn da - aldri er året tydeligere. Bruk mørketidslyset.
Bare dra opp på Kattfjordeidet og prøv selv.
Så har dere svaret
Jeg blir med.


søndag 25. november 2012

Håpet som svant

I går kveld var det stor ring rundt månen. Veldig stor.

met.no kan man lese følgende:

Ring rundt månen varsler om værskifte, snø eller annen nedbør.                          
....om noen timer, kanskje i løpet av kommende formiddag, vil det falle nedbør.
Pudderalarm, med andre ord.
 
Vel, hadde det ikke vært 25. november, så hadde sola stått på klar himmel akkurat nå. Tipper hun ligger og humrer bak Bentsjordtinden, sammen med Månefar.
 
Uansett: Fint bildemotiv var det, og dagen i dag tilbringes på skara.
 
 

torsdag 8. november 2012

Man høster som man får

Her er ingen fantastiske panoramabilder, det er tilnærmet null utsikt i et stupende mørke. Det er slik de fleste skiturene blir en stund: Masse mørkekjøring.


Det siste døgnet har lagt et par-tre desimeter med nystrøket pudder oppå sur pansersnø. Og siden man høster som man får, ble det naturligvis ettermiddagstur i bakgården. Det blir mange slike fremover, helst flere i uka: Med massevis av luhmen i panna, brøyter man seg vei forbi tregrensa og videre inn i mørket.
Det er faktisk ganske flott. Mørket gir en egen ro, og bak hviler byen og lysene. Ofte herjer nordlyset, i dag var det nordvestkulingen som dominerte. Naturen kommer på mange måter nærmere i mørket. Mange av mørketurene havner derfor på øverste hylle når sesongen oppsummeres.

Forholdene i dag var overraskende bra. Over tregrensa er det skikkelig vindpåvirket. Med fortsatt lite snø i fjellet, er det konservative valg og ditto kjøring som gjelder. I de rette sidene var det likevel bra med snø; tørr og fin pudder - og i de øverste skogspartiene tildels veldig bra. Det ble mange, fine, løsslupne svinger.

Noen av filmene som serveres her er rarere enn andre. Klippet på drøye 40 serkunder fra dagens tur, plasserer seg fint blant disse. https://vimeo.com/53109059