søndag 9. desember 2012

Takk, Aion

En hund er aldri bare en hund.
I dag skulle vår Aion vært 13 år - i går forlot han oss, etter en tids sykdom


Aion, som alltid la seg på rygg: åpnet seg og ba om kos. Han som smilte, slik jeg aldri har sett en hund smile. Rolige Aion, som aldri har vist noen form for sinne mot noen. Bare vært god.

Aion, som ble født på mitt kontor for nøyaktig 13 år siden. Med meg som jordfar, for Aion og fem søsken. Som vi fant navn til ved å lete på stedsnavn rundt Nordpolen.

Aion, som jeg sov ute sammen med i hundegården i Tromsdalen da han som valp skulle lære seg å bli en ekte Alaskan Husky. For å gi han trygghet, selvtillit og mot.

 

Aion, som ble selve symbolet på en god, snill og trygg hund. Han som alle fire ungene er vokst opp med - han som elsket ungene våre, de som skulle gå tur med han i går ettermiddag, da vi alle forstod at det var slutt.

Aion som har gått alle timene og milene med oss, i alle slags terreng og høyder. Som jeg bar kløvet for i den verste steinura, på en av våre ukesturer over Finnmarksvidda. Aion som har båret tonnevis for oss, slik at vi kunne unne oss ekstra luksus i form av lettere sekk eller ekstra godsaker.
Aion - trygge, tøffe Aion - som skremte bjørnene da de stod fem meter foran oss i Dividalen.

Vår Aion, som ikke er sammen med oss lenger, men har fått ro. Aion, som det vil ta lang tid å vende seg til at ikke er hos oss lenger.

En hund er ikke bare en hund.
Takk, Aion, for alt du var: Det var ikke lite.
Hvil, gode venn.


1 kommentar: